Kategori: Forfatter: Nikolai Sogn

Hva er statsbudsjettet?

Statsbudsjettet er oversikten over hva Norges forventede utgifter og inntekter er for et år. Hvert år behandler Stortinget statsbudsjettet, og det er her man får alle de midlene som til syvende og sist bestemmer om vår politikk kan bli virkelighet.

På Elevtinget hvert år vedtar man et sett med politiske prioriteringer. For å sette statsbudsjettet litt i kontekst tenkte jeg å gi dere noen eksempler på hva noe av den politikken kunne kostet oss.

• Gjennomføringsrett i videregående opplæring

Den første politiske prioriteringen vår sier bl.a. at vi skal kjempe for å få på plass en gjennomføringsrett i videregående opplæring. Dette betyr at vi ikke bare skal ha en rett til å begynne på videregående skole (som vi har i dag), men at man også skal ha en rett til å fullføre. Det vil si at hvis man sliter med å komme seg gjennom skoleløpet, så skal skolen pliktes å legge til rette for at du skal kunne fullføre.

Prislappen: 760 millioner kroner

• Et utstyrsstipend som reelt dekker utgiftene i skolen

Det har lenge vært en prioritering for oss at utstyrsstipendet i skolen skal dekke de nødvendige utgiftene for å kunne delta i undervisningen. Det vil si at man skal ha penger til å dekke alt fra skrivesaker til verneutstyr der det er nødvendig.

Prislappen: 114 millioner kroner

• Borteboerstipend man kan leve på

Hvert år får man utallige innlegg på Elevtinget fra borteboere som klager på at dagens borteboerstipend ikke dekker nødvendige kostnader. I dag får man 4 603 kroner i måneden hvis man flytte for å gå på skole. De fleste plasser koster det mellom 4000 og 5500 i måneden kun for husleie, og i tillegg til det skal man dekke mat og drikke, klær, strøm, helsekostnader, hygiene, telefonregning, m.m.

For å se på muligheten for et mer realistisk stipend, har vi sammenliknet borteboerstipendet på videregående med stipendet man får på høyere utdanning (i overkant av 8000 kroner per måned). Hvis elever skulle fått like mye som studentene, måtte vi fått en ganske stor økning i budsjettet.

Prislappen: 850 millioner kroner.

Det koster penger å drifte ungdoms- og videregående skole i Norge, og derfor er det også vanskelig å få gjennomslag i mange saker. Statsbudsjettet er en enorm kabal, hvor alle ulike interesser må tas i betraktning. Derfor er det alltid så spennende når forslaget til statsbudsjett presenteres.

For hvordan er prosessen med statsbudsjettet?

Prosessen med å lage statsbudsjettet er omfattende og lang, jeg har prøvd å oppsummere, men det ble ganske langt allikevel.

• Det er regjeringen som legger fram forslaget til statsbudsjett for Stortinget – den dagen de gjør dette er kjent som statsbudsjettdagen
• I perioden før dette har de jobbet i månedsvis med å forberede det. Da har de latt landets fylker, kommuner, organisasjoner og departement komme med budsjettønsker
• I begynnelsen av oktober legges budsjettet fram. Det er mye hemmelighold rundt budsjettet, så derfor bruker det å være mye spenning på statsbudsjettdagen – siden alle vil vite om de har fått penger
• Budsjettet vedtas i Stortinget før jul, men før dette venter et omfattende arbeid som alle stortingsrepresentanter er med på
• Etter regjeringen har lagt fram sitt forslag, begynner alle de partiene som ikke sitter i regjering prosessen med å lage sine «alternative statsbudsjett». Der viser de hvordan de ville prioritert pengene hvis de kunne bestemme. Disse budsjettene tar de med seg inn i arbeidet i fagkomiteene
• For på Stortinget har man tolv fagkomiteer. Disse har ansvar for ulike fagfelt. Den fagkomiteen som er mest relevant for oss er Utdannings- og forskningskomiteen.
• Fagkomiteene begynner arbeidet med budsjettet som er relevant for deres fagområde, for å diskutere seg frem til hvilke anbefalinger de skal komme med til budsjettet.
• Men før de kan komme med anbefalingene, må Finanskomiteen (som er en av de 12 komiteene) foreslå for resten av Stortinget hva rammene for budsjettet skal være. Det vil si hvor mye penger som skal gå til de ulike samfunnsområdene, for eksempel forsvar, helse og skole.
• Innen 20. november hvert år skal Finanskomiteen komme med sitt forslag på hva budsjettrammene skal være, også samles alle stortingsrepresentantene for å debattere forslaget. Denne debatten kalles «finansdebatten», og avsluttes med at Stortinget vedtar de endelige rammene.
• Nå vet fagkomiteene hvor stort budsjett de har til rådighet, og de kan begynne å forhandle om detaljene i budsjettet for sitt samfunnsområde. De kan kun flytte penger innenfor sitt område, og kan ikke ta fra andre.
• I denne perioden har også de ulike fagkomiteene høringer, slik at berørte parter, organisasjoner og bedrifter får uttale seg om forslagene.
• Etter det debatterer Stortinget alle komiteens anbefalinger, også vedtar de budsjettene innen 15. desember.

Så hva er det som har skjedd nå?

I dag, den 7. oktober 2020, ble forslaget til statsbudsjett 2021 lagt fram. Her har det skjedd mye spennende.

Regjeringen ønsker at flere skal gjennomføre videregående 

Regjeringen har i statsbudsjettet for 2021 lagt inn en ny post som heter «Tiltak for fullføring av videregående opplæring». Her har de bevilget mye penger.

• 150 millioner kroner som legger til rette for et utvidet tilbud i skole for elever som ikke får læreplass – fagbrev i skole
• 300 millioner kroner for at flere permitterte og ledige kan fullføre videregående opplæring
• 170 millioner kroner ekstra i lærlingtilskuddet
• 150 millioner kroner for at avgangselever som går ut med hull i vitnemålet, kan få mulighet til å fullføre
• 45,5 millioner kroner for å gi personer som allerede har studie- eller yrkeskompetanse fra videregående opplæring, tilbud om å ta fagbrev
• 46 millioner kroner for at det skal bli lettere å kombinere arbeid og opplæring, slik at folk kan ta fagbrev på jobb.
• 15 millioner kroner til et forsøksprosjekt med modulstrukturert undervisning på yrkesfag, spesielt rettet mot voksenopplæring. Prøveprosjekt, som de ønsker å vurdere og prøve ut for de yngre elevene også hvis det funker.

Først er det verdt å merke, at selv om regjeringen satser på gjennomføring, så har de ikke gitt midler til en gjennomføringsrett (som er det Elevorganisasjonen kjemper for), og de har heller ikke gitt nok midler. En gjennomføringsrett alene ville kostet samfunnet 760 millioner kroner, også kommer andre tiltak i tillegg til det. Så selv om vi er fornøyde med at regjeringen satser på gjennomføring, så synes vi ikke at de gjør nok.

Samtidig er vi bekymret for at dette bare er en satsning regjeringen gjør på grunn av korona, siden satsningen har blitt presentert som en del av «korona-krisepakken» til skolen. Regjeringen har lenge diskutert hvordan man kan forhindre frafall i videregående, og dette er også en av de største problemstillingene som skal tas opp i Stortingsmeldingen om videregående opplæring som skal presenteres til våren. Derfor er det viktig at vi ser tiltakene i sammenheng med dette arbeidet.

Tiltakene kan være en start på den gjennomføringsreformen vi ønsker i videregående opplæring, og da er det viktig at det ikke bare blir korona-midler som forsvinner med én gang pandemien er over. Hvis regjeringen satser videre på området, kan dette være starten på et budsjett som tar elevenes gjennomføring på alvor, gjør det lavterskel å komme tilbake i videregående, og setter elevenes valgfrihet høyt. Det synes vi er veldig bra!

Regjeringen øker ikke utstyrsstipendet

Prislappen: 383 millioner kroner

Hva får vi: 269 millioner kroner

I statsbudsjettet for 2020 bevilget de 264 millioner kroner til utstyrsstipend, mens i statsbudsjettet for 2021 er det foreslått 269 millioner kroner. Dette utgjør en økning på 5 millioner kroner.

Denne økningen er på grunn av konsumprisindeks, og er derfor ikke en reell økning. Regjeringen har lenge snakket om satsningen på yrkesfag, og at de vil gjøre det mer attraktivt å velge yrkesfag. Vi reagerer derfor på at de ikke har økt utstyrsstipendet. Det ville det kostet 114 millioner kroner å gjøre skolen helt gratis, men på grunn av manglende satsning fra regjeringen må yrkesfagelever ut med tusenvis av kroner fra egen lomme for å kunne i delta i opplæringen sin. Dette gjør det ikke bare mindre attraktivt å søke yrkesfag, men gjør det også vanskelig å ta yrkesfaglig opplæring for elever som ikke har råd til dette.

Regjeringen foreslår å fjerne stipend for privatisteksamen

Prislappen: 13 millioner kroner

Hva får vi: Nada

I forslaget til statsbudsjett 2021 har regjeringen foreslått å fjerne muligheten for å få stipend når man tar privatisteksamen i fag man allerede har karakter i – også kjent som forbedringseksamen. Grunnen til at de gjør dette er fordi de mener alt for mange bruker lang tid på å komme seg gjennom opplæringen, siden de bruker flere år på å ta opp fag fra videregående sånn at de kan komme seg inn på drømmestudiet. De vil derfor gjøre det mindre attraktivt å ta opp fag.

Intensjonen er god, men vi frykter at dette vil styrke de sosiale forskjellene vi allerede ser i skolen, og i opptaket til høyere utdanning.

Vi ser allerede at man stiller sterkere for gode karakterer om man kommer fra et ressurssterkt hjem, og med regjeringens forslag vil elever fra ressurssvake hjem stille enda svakere når de ikke har mulighet til å forbedre karakterene sine. Da kan vi se at «elitestudiene» kommer til å få en overvekt av elever fra ressurssterke hjem. I tillegg er det flere grunner til å ta forbedringseksamen, enn at man har vært lat på videregående.

Videregående opplæring i dag er for lite tilpasningsdyktig for elevene. Vi har en skole hvor man presses inn i gitte rammer, og om man ikke passer inn i de rammene, faller man enten fra, eller oppnår ikke de resultatene man vil. Da er det viktig at vi har ordninger for sørger for at alle får en ny sjanse. Med regjeringens forslag er det kun et fåtall elever som får denne sjansen, noe vi frykter vil reflekteres i opptaket til høyere utdanning.

Regjeringen øker ikke borteboerstipendet

Prislappen: 1 870 millioner kroner

Hva får vi: 1 019 millioner kroner

I statsbudsjettet for 2020 var det bevilget 1 028 millioner kroner til borteboerstipend, mens i statsbudsjettet for 2021 ble det bevilget 1 019 millioner kroner. Det utgjør en nedgang på 9 millioner kroner. Denne nedgangen er på grunn av nedgang i antall borteboere, og på grunn av konsumprisindeksen. Det betyr at det heller ikke her har blitt prioritert noen midler til borteboerne, og at borteboerne i enda et år må leve på midler som på ingen måte dekker behovene deres. Det er veldig kjipt.

Regjeringen øker ikke midlene til skolehelsetjenesten

Prislappen: Øremerking (og mer midler, men vi har ikke konkrete tall enda)

Hva får vi: Ikke øremerking og ingen fler midler

I statsbudsjettet for 2021 er det ingen store endringer i hvor mye midler vi får til skolehelsetjenesten og helsesykepleier-ordningen. Regjeringen har flyttet 35 millioner kroner fra posten til en ny post hvor man skal satse på å utvikle en digital skolehelsetjeneste. Dette kan være positivt hvis man bruker det som et supplement til dagens skolehelsetjeneste, men det vi frykter er at regjeringen kommer til å bruke det som en hvilepute når man i fremtiden skal satse mer på skolehelsetjenesten. Vi risikerer at man mange plasser bruker den digitale tjenesten som en erstatning for å ha en fysisk tilstedeværende skolehelsetjeneste, som er utrolig kjipt for eleven. Når man møter på utfordringer trenger man å ha noen å snakke med fysisk, som man kan relatere til på et personlig nivå. Dette kan man aldri få gjennom en digital tjeneste.

Samtidig har regjeringen valgt å ikke øremerke midlene til skolehelsetjenesten. Før har vi brukt å få en andel midler øremerket, som betyr at fylkeskommunene er pliktige til å bruke midlene til det formålet og må rapportere for å bevise det. Mens i dagens budsjett er alt bevilget som frie midler. Det betyr at fylkeskommunene kan velge å bruke alle pengene på skolehelsetjenesten hvis de vil, men de kan også legge pengene inn i veiprosjekter, ordførerkjeder, o.l. Dette er uheldig for elevene, siden vi allerede i dag ser store mangler i skolehelsetjenesten og et voksende behov for å ha et styrket lag rundt eleven. Det forslaget regjeringen kom med i dag legger dessverre til rette for at enda færre midler faktisk ender opp hos elevene.

Hva skjer videre da?

Statsbudsjettet som ble presentert i dag har både positive og negative sider. I de sakene som står oss nærmest, har det vært en del negativt, men samtidig har vi fått en stor satsning på tiltak for fullføring i videregående opplæring som er utrolig positivt. Men, heldigvis er ikke dette det endelige statsbudsjettet. Vi skal fortsatt gjennom en prosess med «alternative statsbudsjett» og fagkomité-behandlinger, så det god tid igjen til å drive med påvirkning. Vi kommer til å stå på for å prøve og påvirke de postene hvor vi føler oss misfornøyde, også får vi håpe at Stortinget tar til vett!

Hvis dere har noen spørsmål om arbeidet vårt med Statsbudsjettet, eller hvis dere lurer på noe som omhandler poster i budsjettet jeg ikke har nevnt her, så ikke nøl med å ta kontakt!