Kategori: Forfatter: Nikolai Sogn

Elevorganisasjonen frykter stryk-bølge: -svikter elevene

I dag har Utdanningsdirektoratet kommet med sitt forslag til nye fraværsregler, på bestilling fra Kunnskapsdepartementet. Elevorganisasjonen reagerer kraftig på endringene som er foreslått. 

 

– Disse foreslåtte endringene vil føre til at mange tusen flere stryker i videregående enn i dag. Vi er sjokkerte over at direktoratet har funnet disse reglene som beste alternativ, sier Petter Andreas Lona, leder i Elevorganisasjonen.

Arbeiderpartiet vedtok ved sitt forrige landsmøte å endre dagens fraværsregler. På papiret har Udir foreslått å endre grensa fra 10% til 15%, som ser bra ut ved første øyekast, men når man leser mellom linjene og finner de nye “vilkårene”, har de i praksis foreslått en ny grense som er enda verre for elever enn dagens fraværsgrense. 

Direktoratet har i forslaget endret strykgrensa fra 10% til 15%, men samtidig gått vekk fra skillet mellom dokumentert og udokumentert fravær. Før kunne man ha inntil 10% udokumentert fravær i et fag, mens med disse nye reglene risikerer man stryk ved 15% fravær, også om dette er dokumentert.

Videre peker Lona på at dette også vil ramme helt gjennomsnittlige elever.

– Er man borte én fagdag i et 2-timersfag, kan det være nok til å stryke i faget og ikke få vitnemål. Til tross for at fraværet er helt legitimt.

Svikter de mest sårbare elevene

– Det er riktig av Regjeringen å rette fokus mot økende fraværstall, men dette er så komplekst at det ikke kan løses med rigide regler. Elevene med høyt fravær må få hjelp gjennom et sterkere lag rundt eleven, en styrket skolehelsetjeneste og flere lærere, ikke regler som straffer skolefravær, sier Lona.

Utdanningsdirektoratet sier selv i sin uttalelse at de nye reglene ikke er løsningen for de mest sårbare elevene.

Endringene kan også føre til at elever med helt legitime årsaker til fravær, eksempelvis psykisk helse og skolevegring, vil oppleve å bli sviktet av skolen og bli kastet ut av systemet. 

– Derfor lurer vi på hvorfor Udir har foreslått disse reglene, når de i praksis vil gjøre det verre for både de sårbare elevene og gjennomsnittseleven, avslutter Lona. 

 

Om Elevorganisasjonen

Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig organisasjon som representerer til sammen 180 000 elever og lærlinger i ungdomsskolen og videregående opplæring i Norge.

Har Kjerkol glemt elevenes helse?

Petter høyre smil

- I dag kom forslaget til statsbudsjettet 2024, og det ble bevilget nye 40 millioner kroner til helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Da regjeringen bevilget 45 millioner kroner ekstra til skolehelsetjenesten i fjor, forventet vi at det var starten på en reell satsing på elevers helse, men det ble verken en ambisiøs eller reell satsning, sier Petter Andreas Lona, leder av Elevorganisasjonen.

I SINTEFs rapport fra 2022, om psykisk helse, kom det frem at over 60% av norske kommuner ser unges psykiske vansker som deres største helseutfordring.

– Psykisk uhelse blant unge skyter i været, og norske elever møtes av en lukket dør hos skolehelsetjenesten. For å løse dette problemet må regjeringen lytte til elevene og øremerke nok penger til å styrke skolehelsetjenesten, sier Lona.

I dag er det ingen bemanningsnorm i skolehelsetjenesten, og kommunene velger selv hvor mange helsesykepleiere som skal ansettes på skolene. Konsekvensen er en enorm variasjon i hvor ofte helsesykepleier er tilgjengelig. Med en bemanningsnorm blir kommunene pliktige til å ansette helsesykepleiere i det antallet som er fastsatt.

- Det kan ikke være slik at enkelte elever må vente til tirsdag klokken 12 for å ha angstanfallet sitt. Vi forventer at det på sikt innføres en bemanningsnorm med minst en fulltidsansatt helsesykepleier per 250 elev. Dette vil bidra til å gi alle elever et lavterskel helsetilbud som er tilgjengelig når de trenger det, påpeker elevlederen.

Lona ønsker å minne regjeringen på at den nye opplæringsloven gir elever lovfestet rett til å fullføre videregående opplæring.

– Dersom alle elever skal fullføre videregående, må man sikre et tilgjengelig lavterskeltilbud av god kvalitet. Det betyr flere helsesykepleiere med tid til elevene, ikke en lukket og låst dør 3 dager i uken. Det betyr en bemanningsnorm og en betydelig økning i øremerkede midler. Det betyr et reelt løft i skolehelsetjenesten, avslutter lederen av Elevorganisasjonen.

Musesteg i retning av en gratis skole for alle

I statsbudsjettet for 2024 har regjeringen valgt å satse på lik rett til utdanning, gjennom et løft i borteboerstipendet på 60 millioner kroner. Dette betyr 829 kr mer i måneden for borteboende videregående elever. Gratisprinsippet er likevel langt unna ifølge Petter Andreas Lona, leder av Elevorganisasjonen.

–Økningen gjør at borteboere får mer å rutte med, det er vi glad for, men økningen gjør ikke at alle elever får velge den videregående opplæringen de selv ønsker. I dag kan man ikke være borteboer med mindre man bare spiser nudler, har jobb på siden eller får økonomisk støtte fra foresatte. Vi hører stadig historier fra medlemmer om at borteboerstipendet så vidt dekker husleien. Slik skal det ikke være, sier Lona.

I den nye opplæringsloven står det at elever har rett til å begynne på og fullføre videregående opplæring, og at alle skal ha lik rett til utdanning.

– Når alle elever skal ha lik rett til utdanning, er det ikke rettferdig at elever nede i 15 årsalderen må ta standpunkt til om de har råd til å gå den videregående utdanningen de ønsker. Dette bidrar til å øke de sosioøkonomiske forskjellene i landet, forteller Lona.

Statens institutt for forbrukerforskning (SIFO) anslår at levekostnader for elever i videregående opplæring som bor alene er rundt 10 500 kr ekskludert husleie. Med den foreslåtte økningen vil en borteboer få rundt 6400 kr i måneden.

– Vi krever at regjeringen tar ansvar og finansierer borteboerstipendet slik at det dekker alle de nødvendige utgiftene man som ungdom har. Da er ikke den foreslåtte økningen nok. Vi mener at borteboerstipendet bør økes til 1,5 G, slik at elever har råd til å både leve og betale sin månedlige leie, avslutter Lona

1.  Statens institutt for forbruksforskning (2022), Referansebudsjett, hentet fra https://www.oslomet.no/om/sifo/referansebudsjettet

Brenna har levert på løftet, men ikke på elevenes krav

Lørdag 5. august ga regjeringen et løfte om et utstyrsstipendløft på 40 millioner, og i dag kom regjeringens forslag til statsbudsjett. Brenna har levert på løftet, men ikke på elevenes krav, ifølge Petter Andreas Lona, leder av Elevorganisasjonen.

 

– Vi er glade for at regjeringen ser det gjennomtrengende behovet for et økt utstyrsstipend. Stadig hører vi historier om yrkesfagelever som må punge ut store summer fra egen lommebok for obligatorisk utstyr. Den foreslåtte stipendøkningen vil derfor være et viktig steg nærmere en gratis skole. Likevel er gratisprinsippet et stykke unna, sier Lona.

 

En kartlegging av elevers behov for utstyr fra 2019, viser at dagens forslag mangler 24 millioner kroner for å fullfinansiere det daverende utstyrsbehovet, påpeker Lona.

 

– Stipendøkningen kommer til å hjelpe norske elever, det er vel og bra, men det sikrer dem ikke retten til gratis skolegang. Både utstyrsbehovet og kostnadsbildet har endret seg etter fagfornyelsen og flere år med prisøkninger. Derfor krever vi at utstyrsstipendet økes med ytterligere 24 millioner kroner, og at det gjøres en ny kartlegging av hvor mye penger som mangler for å dekke dagens utstyrsbehov, fortsetter Lona.

 

Selv om flere elever de siste årene har valgt å gå yrkesfag, viser tall fra SSB at Norge i 2035 kan mangle opptil 100 000 fagarbeidere.

 

– Mens bedriftene skriker etter flere fagarbeidere, diskriminerer stipendordningen elever som velger yrkesfag. Hvis vi skal gjennomgå en grønn omstilling, må vi ha flere fagarbeidere. Da må det være attraktivt å velge yrkesfag, og ikke et valg man tar avhengig av foreldrenes lommebok. Derfor er regjeringens utstyrsstipendløft et viktig steg i riktig retning, men alt for uambisiøst, avslutter elevlederen.

  1.  Rambøll (2019), Kartlegging av elevers individuelle utgifter til utstyr, hentet fra https://no.ramboll.com/-/media/files/rno/publikasjoner/kartlegging-av-elevers-utgifter-til-individuelt-utstyr.pdf?la=no

  2. NRK (2022)  Vil mangle 100.000 fagarbeidere om få år, hentet fra https://www.nrk.no/osloogviken/nho_-utdanningstilbudet-ma-endres-_-kan-mangle-100.000-nyansatte-1.15825350

Elevene savner en løsning på vedlikeholdsetterslepet

Det siste året har en rekke saker om tilstanden i norske skolebygg vært i utdanningsnytt. Regjeringen svarer i dag med 8 milliarder kroner over 8 år, der staten skal ta rentekostnadene til praktiske læringsarenaer. Elevorganisasjonen er glad for at regjeringen har foreslått å gjeninnføre en rentekompensasjonsordning, men skulle gjerne likt å se at ordningen tar for seg vedlikeholdsetterslepet på norske skoler.


– Det er ett steg i riktig retning at staten tar rentekostnadene ved en skole som investerer i praktiske læringsarenaer som sløydsaler og skolekjøkken, men vi kan ikke overse det at 110 000 elever hver dag befinner seg i skolelokaler uten godkjente ventilasjonsanlegg, sier Lona.

 

Sist gang det ble innført en lignende rentekompensasjonsordning var beløpet trippelt så høyt som det dagens regjering foreslår. Med et vedlikeholdsetterslep ved dagens skolebygg, på 96 milliarder kroner, er åtte milliarder fordelt over åtte år et lite norgesplaster på en alvorlig soppinfeksjon.

 

– Vi skulle sett at beløpet på rentekompensasjonsordningen var høyere og sørget for et bedre inneklima på skolen. Det hjelper ikke med flotte sløydsaler, når elever blir dårlige av undervisningen i alle andre klasserom, påpeker Lona.

 

Statlig tilsyn av skolebygg

I 2019 pekte helsetilsynet på at kommunenes tilsyn “Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler” ikke sikrer elevene rett til et godt fysisk arbeidsmiljø. I alle Norges storkommuner finnes det skolebygg med den dårligste tilstandsgraden, der de aller fleste fortsatt er godkjent etter forskriften.


– Vi kan ikke overse grunnen til at vi har havnet i situasjonen med det vedlikeholdsetterslepet vi har i dag. Systemet fungerer ikke når kommunen godkjenner sine egne falleferdige klasserom og fraskriver seg selv fra vedlikeholdsansvaret. Vi trenger at tilsynet på våre skolebygg blir statlig, slik at kommunene blir ansvarliggjort for etterslepet og prioriterer vedlikehold av skolene  elever blir syke av å gå på i dag, sier lederen av Elevorganisasjonen.

  1. Foreldreutvalget for Grunnopplæringen (2022) Tilstand på skolebygg, hentet fra https://foreldreutvalgene.no/fug/materiell/tilstand-pa-skolebygg/
  2. Rådgivende ingeniørers forening (2021), State of the Nation – Norges Tilstand 2021, hentet fra  https://rif.no/wp-content/uploads/2021/05/210518_State-of-the-Nation-2021.pdf
  3. Helsetilsynet (2019) Barns helse er folkehelse. [...], hentet fra https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/publikasjoner/rapporter2020/helsetilsynetrapport1_2020.pdf

Statsbudsjettdagen – hva er det egentlig, og hva har skjedd?

Hva er statsbudsjettet?

Statsbudsjettet er oversikten over hva Norges forventede utgifter og inntekter er for et år. Hvert år behandler Stortinget statsbudsjettet, og det er her man får alle de midlene som til syvende og sist bestemmer om vår politikk kan bli virkelighet.

På Elevtinget hvert år vedtar man et sett med politiske prioriteringer. For å sette statsbudsjettet litt i kontekst tenkte jeg å gi dere noen eksempler på hva noe av den politikken kunne kostet oss.

  • Gjennomføringsrett i videregående opplæring

Den første politiske prioriteringen vår sier bl.a. at vi skal kjempe for å få på plass en gjennomføringsrett i videregående opplæring. Dette betyr at vi ikke bare skal ha en rett til å begynne på videregående skole (som vi har i dag), men at man også skal ha en rett til å fullføre. Det vil si at hvis man sliter med å komme seg gjennom skoleløpet, så skal skolen pliktes å legge til rette for at du skal kunne fullføre.

Prislappen: 760 millioner kroner

  • Et utstyrsstipend som reelt dekker utgiftene i skolen

Det har lenge vært en prioritering for oss at utstyrsstipendet i skolen skal dekke de nødvendige utgiftene for å kunne delta i undervisningen. Det vil si at man skal ha penger til å dekke alt fra skrivesaker til verneutstyr der det er nødvendig.

Prislappen: 114 millioner kroner

  • Borteboerstipend man kan leve på

Hvert år får man utallige innlegg på Elevtinget fra borteboere som klager på at dagens borteboerstipend ikke dekker nødvendige kostnader. I dag får man 4 603 kroner i måneden hvis man flytte for å gå på skole. De fleste plasser koster det mellom 4000 og 5500 i måneden kun for husleie, og i tillegg til det skal man dekke mat og drikke, klær, strøm, helsekostnader, hygiene, telefonregning, m.m.

For å se på muligheten for et mer realistisk stipend, har vi sammenliknet borteboerstipendet på videregående med stipendet man får på høyere utdanning (i overkant av 8000 kroner per måned). Hvis elever skulle fått like mye som studentene, måtte vi fått en ganske stor økning i budsjettet.

Prislappen: 850 millioner kroner.

Det koster penger å drifte ungdoms- og videregående skole i Norge, og derfor er det også vanskelig å få gjennomslag i mange saker. Statsbudsjettet er en enorm kabal, hvor alle ulike interesser må tas i betraktning. Derfor er det alltid så spennende når forslaget til statsbudsjett presenteres.

For hvordan er prosessen med statsbudsjettet?

Prosessen med å lage statsbudsjettet er omfattende og lang, jeg har prøvd å oppsummere, men det ble ganske langt allikevel.

  • Det er regjeringen som legger fram forslaget til statsbudsjett for Stortinget – den dagen de gjør dette er kjent som statsbudsjettdagen
  • I perioden før dette har de jobbet i månedsvis med å forberede det. Da har de latt landets fylker, kommuner, organisasjoner og departement komme med budsjettønsker
  • I begynnelsen av oktober legges budsjettet fram. Det er mye hemmelighold rundt budsjettet, så derfor bruker det å være mye spenning på statsbudsjettdagen – siden alle vil vite om de har fått penger
  • Budsjettet vedtas i Stortinget før jul, men før dette venter et omfattende arbeid som alle stortingsrepresentanter er med på
  • Etter regjeringen har lagt fram sitt forslag, begynner alle de partiene som ikke sitter i regjering prosessen med å lage sine «alternative statsbudsjett». Der viser de hvordan de ville prioritert pengene hvis de kunne bestemme. Disse budsjettene tar de med seg inn i arbeidet i fagkomiteene
  • For på Stortinget har man tolv fagkomiteer. Disse har ansvar for ulike fagfelt. Den fagkomiteen som er mest relevant for oss er Utdannings- og forskningskomiteen.
  • Fagkomiteene begynner arbeidet med budsjettet som er relevant for deres fagområde, for å diskutere seg frem til hvilke anbefalinger de skal komme med til budsjettet.
  • Men før de kan komme med anbefalingene, må Finanskomiteen (som er en av de 12 komiteene) foreslå for resten av Stortinget hva rammene for budsjettet skal være. Det vil si hvor mye penger som skal gå til de ulike samfunnsområdene, for eksempel forsvar, helse og skole.
  • Innen 20. november hvert år skal Finanskomiteen komme med sitt forslag på hva budsjettrammene skal være, også samles alle stortingsrepresentantene for å debattere forslaget. Denne debatten kalles «finansdebatten», og avsluttes med at Stortinget vedtar de endelige rammene.
  • Nå vet fagkomiteene hvor stort budsjett de har til rådighet, og de kan begynne å forhandle om detaljene i budsjettet for sitt samfunnsområde. De kan kun flytte penger innenfor sitt område, og kan ikke ta fra andre.
  • I denne perioden har også de ulike fagkomiteene høringer, slik at berørte parter, organisasjoner og bedrifter får uttale seg om forslagene.
  • Etter det debatterer Stortinget alle komiteens anbefalinger, også vedtar de budsjettene innen 15. desember.

Så hva er det som har skjedd nå?

I dag, den 7. oktober 2020, ble forslaget til statsbudsjett 2021 lagt fram. Her har det skjedd mye spennende.

Regjeringen ønsker at flere skal gjennomføre videregående 

Regjeringen har i statsbudsjettet for 2021 lagt inn en ny post som heter «Tiltak for fullføring av videregående opplæring». Her har de bevilget mye penger.

  • 150 millioner kroner som legger til rette for et utvidet tilbud i skole for elever som ikke får læreplass – fagbrev i skole
  • 300 millioner kroner for at flere permitterte og ledige kan fullføre videregående opplæring
  • 170 millioner kroner ekstra i lærlingtilskuddet
  • 150 millioner kroner for at avgangselever som går ut med hull i vitnemålet, kan få mulighet til å fullføre
  • 45,5 millioner kroner for å gi personer som allerede har studie- eller yrkeskompetanse fra videregående opplæring, tilbud om å ta fagbrev
  • 46 millioner kroner for at det skal bli lettere å kombinere arbeid og opplæring, slik at folk kan ta fagbrev på jobb.
  • 15 millioner kroner til et forsøksprosjekt med modulstrukturert undervisning på yrkesfag, spesielt rettet mot voksenopplæring. Prøveprosjekt, som de ønsker å vurdere og prøve ut for de yngre elevene også hvis det funker.

Først er det verdt å merke, at selv om regjeringen satser på gjennomføring, så har de ikke gitt midler til en gjennomføringsrett (som er det Elevorganisasjonen kjemper for), og de har heller ikke gitt nok midler. En gjennomføringsrett alene ville kostet samfunnet 760 millioner kroner, også kommer andre tiltak i tillegg til det. Så selv om vi er fornøyde med at regjeringen satser på gjennomføring, så synes vi ikke at de gjør nok.

Samtidig er vi bekymret for at dette bare er en satsning regjeringen gjør på grunn av korona, siden satsningen har blitt presentert som en del av «korona-krisepakken» til skolen. Regjeringen har lenge diskutert hvordan man kan forhindre frafall i videregående, og dette er også en av de største problemstillingene som skal tas opp i Stortingsmeldingen om videregående opplæring som skal presenteres til våren. Derfor er det viktig at vi ser tiltakene i sammenheng med dette arbeidet.

Tiltakene kan være en start på den gjennomføringsreformen vi ønsker i videregående opplæring, og da er det viktig at det ikke bare blir korona-midler som forsvinner med én gang pandemien er over. Hvis regjeringen satser videre på området, kan dette være starten på et budsjett som tar elevenes gjennomføring på alvor, gjør det lavterskel å komme tilbake i videregående, og setter elevenes valgfrihet høyt. Det synes vi er veldig bra!

Regjeringen øker ikke utstyrsstipendet

Prislappen: 383 millioner kroner

Hva får vi: 269 millioner kroner

I statsbudsjettet for 2020 bevilget de 264 millioner kroner til utstyrsstipend, mens i statsbudsjettet for 2021 er det foreslått 269 millioner kroner. Dette utgjør en økning på 5 millioner kroner.

Denne økningen er på grunn av konsumprisindeks, og er derfor ikke en reell økning. Regjeringen har lenge snakket om satsningen på yrkesfag, og at de vil gjøre det mer attraktivt å velge yrkesfag. Vi reagerer derfor på at de ikke har økt utstyrsstipendet. Det ville det kostet 114 millioner kroner å gjøre skolen helt gratis, men på grunn av manglende satsning fra regjeringen må yrkesfagelever ut med tusenvis av kroner fra egen lomme for å kunne i delta i opplæringen sin. Dette gjør det ikke bare mindre attraktivt å søke yrkesfag, men gjør det også vanskelig å ta yrkesfaglig opplæring for elever som ikke har råd til dette.

Regjeringen foreslår å fjerne stipend for privatisteksamen

Prislappen: 13 millioner kroner

Hva får vi: Nada

I forslaget til statsbudsjett 2021 har regjeringen foreslått å fjerne muligheten for å få stipend når man tar privatisteksamen i fag man allerede har karakter i – også kjent som forbedringseksamen. Grunnen til at de gjør dette er fordi de mener alt for mange bruker lang tid på å komme seg gjennom opplæringen, siden de bruker flere år på å ta opp fag fra videregående sånn at de kan komme seg inn på drømmestudiet. De vil derfor gjøre det mindre attraktivt å ta opp fag.

Intensjonen er god, men vi frykter at dette vil styrke de sosiale forskjellene vi allerede ser i skolen, og i opptaket til høyere utdanning.

Vi ser allerede at man stiller sterkere for gode karakterer om man kommer fra et ressurssterkt hjem, og med regjeringens forslag vil elever fra ressurssvake hjem stille enda svakere når de ikke har mulighet til å forbedre karakterene sine. Da kan vi se at «elitestudiene» kommer til å få en overvekt av elever fra ressurssterke hjem. I tillegg er det flere grunner til å ta forbedringseksamen, enn at man har vært lat på videregående.

Videregående opplæring i dag er for lite tilpasningsdyktig for elevene. Vi har en skole hvor man presses inn i gitte rammer, og om man ikke passer inn i de rammene, faller man enten fra, eller oppnår ikke de resultatene man vil. Da er det viktig at vi har ordninger for sørger for at alle får en ny sjanse. Med regjeringens forslag er det kun et fåtall elever som får denne sjansen, noe vi frykter vil reflekteres i opptaket til høyere utdanning.

Regjeringen øker ikke borteboerstipendet

Prislappen: 1 870 millioner kroner

Hva får vi: 1 019 millioner kroner

I statsbudsjettet for 2020 var det bevilget 1 028 millioner kroner til borteboerstipend, mens i statsbudsjettet for 2021 ble det bevilget 1 019 millioner kroner. Det utgjør en nedgang på 9 millioner kroner. Denne nedgangen er på grunn av nedgang i antall borteboere, og på grunn av konsumprisindeksen. Det betyr at det heller ikke her har blitt prioritert noen midler til borteboerne, og at borteboerne i enda et år må leve på midler som på ingen måte dekker behovene deres. Det er veldig kjipt.

Regjeringen øker ikke midlene til skolehelsetjenesten

Prislappen: Øremerking (og mer midler, men vi har ikke konkrete tall enda)

Hva får vi: Ikke øremerking og ingen fler midler

I statsbudsjettet for 2021 er det ingen store endringer i hvor mye midler vi får til skolehelsetjenesten og helsesykepleier-ordningen. Regjeringen har flyttet 35 millioner kroner fra posten til en ny post hvor man skal satse på å utvikle en digital skolehelsetjeneste. Dette kan være positivt hvis man bruker det som et supplement til dagens skolehelsetjeneste, men det vi frykter er at regjeringen kommer til å bruke det som en hvilepute når man i fremtiden skal satse mer på skolehelsetjenesten. Vi risikerer at man mange plasser bruker den digitale tjenesten som en erstatning for å ha en fysisk tilstedeværende skolehelsetjeneste, som er utrolig kjipt for eleven. Når man møter på utfordringer trenger man å ha noen å snakke med fysisk, som man kan relatere til på et personlig nivå. Dette kan man aldri få gjennom en digital tjeneste.

Samtidig har regjeringen valgt å ikke øremerke midlene til skolehelsetjenesten. Før har vi brukt å få en andel midler øremerket, som betyr at fylkeskommunene er pliktige til å bruke midlene til det formålet og må rapportere for å bevise det. Mens i dagens budsjett er alt bevilget som frie midler. Det betyr at fylkeskommunene kan velge å bruke alle pengene på skolehelsetjenesten hvis de vil, men de kan også legge pengene inn i veiprosjekter, ordførerkjeder, o.l. Dette er uheldig for elevene, siden vi allerede i dag ser store mangler i skolehelsetjenesten og et voksende behov for å ha et styrket lag rundt eleven. Det forslaget regjeringen kom med i dag legger dessverre til rette for at enda færre midler faktisk ender opp hos elevene.

Hva skjer videre da?

Statsbudsjettet som ble presentert i dag har både positive og negative sider. I de sakene som står oss nærmest, har det vært en del negativt, men samtidig har vi fått en stor satsning på tiltak for fullføring i videregående opplæring som er utrolig positivt. Men, heldigvis er ikke dette det endelige statsbudsjettet. Vi skal fortsatt gjennom en prosess med «alternative statsbudsjett» og fagkomité-behandlinger, så det god tid igjen til å drive med påvirkning. Vi kommer til å stå på for å prøve og påvirke de postene hvor vi føler oss misfornøyde, også får vi håpe at Stortinget tar til vett!

Hvis dere har noen spørsmål om arbeidet vårt med Statsbudsjettet, eller hvis dere lurer på noe som omhandler poster i budsjettet jeg ikke har nevnt her, så ikke nøl med å ta kontakt!

 

 

 

 

Automatisert vurdering ved IB

Elever ved det internasjonale skoleprogrammet International Baccaleurate (IB) oppdaget når de fikk vitnemålet sitt at skolen hadde brukt en data-algoritme for å systematisk sette dem ned i karakter. Elevene føler seg urettferdig vurdert, noe vi støtter dem i.

MaxEmanuelson-_MAX0806

IB er et skoleprogram for internasjonale elever som har etablert seg i mange land verden over. På en IB-skole foregår all undervisning på engelsk, og elevene skal opp i eksamen i alle fag. Elevene får såkalte "Predicted grades" (forventede karakterer) av lærerne sine, som fungerer på samme måte som halv og-helårsvurderinger (som ikke havner på vitnemålet). Når eksamen ble avlyst på grunn av koronapandemien valgte IB-organisasjonen å, istedet for å bare gi elevene de forventede karakterene som standpunktkarakterer, kjøre karakterene deres gjennom en data-algoritme.

Algoritmen tok utgangspunkt i sammenhengen mellom forventet karakter og eksamensresultater i hvert enkelt fag ved hver enkelt skole fra tidligere år for å regne ut hva elevene mest sannsynlig hadde fått på en eksamen. Det var disse forventede eksamenskarakterene som ble trykkt på vitnemålet.

Nå ønsker IB-elevene i Norge seg et vanlig Norsk vitnemål med de forventede karakterene som lærerne har satt istedet. Elevene opplever at de har blitt satt ned i flere fag, uten noen som helst begrunnelse med fotfeste i deres egne prestasjoner eller kompetanse. Dette gjør også at elevene ikke er like konkurransedyktige i opptaket til høyere utdanning.

Vi støtter IB-elevene og mener at det er skolenes ansvar å gi alle elever et rettferdig vurderingsgrunnlag, og ikke et som sammenlikner dem med fjorårets elever uten å ta hensyn til deres egne kompetanse i hvert fag. Karakterene skal gjenspeile elevenes kompetanse, ikke hvor de kommer fra.

Oslo 09.07.2020
Elevorganisasjonen

Nytt sentralledd!

På vårt landsmøte, Elevtinget, ble i mars denne flotte gjengen valgt til å drifte organisasjonen det neste året. Dette er det påtroppende sentralleddet vårt! De tropper på 1. juli 2020.

I det kommende året har vi mange store kamper i vente. Vi skal evaluere fraværsgrensa, se nytt på eksamen, nye læreplaner skal inn i skolen og vi skal legge grunnlaget for Stortingsvalget i 2021. Jeg og det nye Sentralstyret gleder oss enormt mye til å ta kampen med dere! Dette året skal hver krik og krok av skolepolitikken i Norge farges av vår politikk, også skal vi én gang for alle minne politikerne på hvordan fremtiden bygges. Den bygges på våre premisser.

- Kristin Schultz, påtroppende leder

krisin

Kristin Schultz, påtroppende leder

Ola Nyhus, Påtroppende generalsekretær

Ola Woo Nyhus, påtroppende generalsekretær

Påtroppende sentralstyre 2020

Sentralstyret 2020-2021

Leder: Kristin Schultz
Nestledere: Jo Sigurd Barlien, Frida Hagen
Sentralstyremedlemmer: Gabriel Aron Normann Brun, Edvard Botterli Udnæs, Ronja Larsen, Leo Laukvik, Thomas Gundersen, Harald Onseid, Sanne Torsvik, Malik Salahudeen, Kristoffer Øksnes Arentsen
Leder for OD: Sunniva Roligheten

Sentralleddet vårt består av flere organer. De finner dere her. Komiteene tropper også på 1. juli, men styret til Operasjon Dagsverk troppet på allerede 1. april.

Styret til Operason Dagsverk

Styreleder: Jens Øygard Ingebrigtsen
Leder for Operasjon Dagsverk: Sunniva Roligheten
Styremedlemmer: Sandra Butoyi, Vilde Maria Krogvold, Jakob Øvensen Aanderaa, Thea Emilie Leirvik, Svendjar Algasi, Jakob Kunze.
Leder av Elevorganisasjonen: Kristin Schultz

Desisjonskomiteen

Medlemmer: Fredrick Ian Doak, Tor Ole Bjerkan, Per Roppestad Christensen
Varamedlemmer: Sander Marken

Valgkomiteen

Medlemmer: Lykke Celine Winter Bay, Ida Pollestad Brunes, Sara Houge
Varamedlemmer: John Victor Pereira

Hovedavtalen for elever

En seier for elevdemokratiet

Den 27. mars 2020 vil og bør gå ned som en merkedag i kampen for elevdemokratiet. Kampen for at det er vi som er i skolen, som også kjenner den best, og at det kun er vi elever som vet hvordan det er å være elev. Og ikke minst er det en seier for tanken om at verdens beste skole, det er en skole på elevenes premisser. Alle partier fra Rødt til Frp var enige i vedtaket, og selv om noen ikke likte navnet en hovedavtale for elever, var alle enige i at dette var riktig løsning på et stort problem. 

Birk Blekken, nestleder i Elevorganisasjonen

Wow Birk, nå slo du kanskje litt vel på stortromma tenker du kanskje. Det er jo bare sånn at politikerne i Fredrikstad har vedtatt at man skal jobbe for å få til en avtale mellom elevråd og skoleledelser som sikrer at elevene får medvirke i sin skolehverdag. Det eneste de egentlig har bestemt, er at de som jobber i kommunen skal se på en slik avtale sammen med EO. De kan legge den i en skuff, og det kan ta laaaang tid før vi faktisk ser noe til en forandring i elevenes hverdag. Det var veldig godt resonnert, kjære leser. Men dette vedtaket er viktig, ikke bare for innholdet, men for de anerkjennelsene man legger til grunn. Rett og slett, hva er det politikerne mener problemet er, som denne avtalen skal være med på å løse? De anerkjennelsene skal jeg gå gjennom nå. 

Anerkjennelse nr. 1: lover alene kan ikke sikre god elevmedvirkning i praksis

Når vi snakker om en hovedavtale for elever, er det snakk om en avtale mellom skoleledelsen og elevrådet på skolen, der man er enige om hvordan man skal medvirke. Typiske ting som hvor ofte skal man møtes, hvilke pressmidler har man, og hva skal vi legge til grunn når vi snakker sammen om skolen. Alt slikt blir man enige om i en avtale, som to likeverdige parter. Elever og rektorer. Man sier rett og slett at slik skal vi jobbe sammen for å skape en skole der vi alle trives. 

Og mange ville nok raskt tenkt på at man jo allerede har lover som skal sikre at elevene får medvirke på. måter å sikre at elever skal ha det bra på skolen. Og lover er vell og bra. Det bestemmer jo hva vi skal jobbe mot, og at vi selvfølgelig skal la elevene medvirke i sin skolehverdag, for det er jo de som sitter på skolebenken. Men problemet er at det er nærmest umulig å lovregulere et velfungerende samarbeid. Samarbeid oppstår når to parter tar hverandre på alvor og jobber mot et felles mål. Det sikres aller best med en avtale, som selvfølgelig bygger på de lovene vi allerede har. Det har nå også politikerne gått inn for. 

En seier for elevdemokratiet

Den 27. mars 2020 vil og bør gå ned som en merkedag i kampen for elevdemokratiet. Kampen for at det er vi som er i skolen, som også kjenner den best, og at det kun er vi elever som vet hvordan det er å være elev. Og ikke minst er det en seier for tanken om at verdens beste skole, det er en skole på elevenes premisser. Alle partier fra Rødt til Frp var enige i vedtaket, og selv om noen ikke likte navnet en hovedavtale for elever, var alle enige i at dette var riktig løsning på et stort problem. 

Birk Blekken, nestleder i Elevorganisasjonen

Wow Birk, nå slo du kanskje litt vel på stortromma tenker du kanskje. Det er jo bare sånn at politikerne i Fredrikstad har vedtatt at man skal jobbe for å få til en avtale mellom elevråd og skoleledelser som sikrer at elevene får medvirke i sin skolehverdag. Det eneste de egentlig har bestemt, er at de som jobber i kommunen skal se på en slik avtale sammen med EO. De kan legge den i en skuff, og det kan ta laaaang tid før vi faktisk ser noe til en forandring i elevenes hverdag. Det var veldig godt resonnert, kjære leser. Men dette vedtaket er viktig, ikke bare for innholdet, men for de anerkjennelsene man legger til grunn. Rett og slett, hva er det politikerne mener problemet er, som denne avtalen skal være med på å løse? De anerkjennelsene skal jeg gå gjennom nå. 

Anerkjennelse nr. 1: lover alene kan ikke sikre god elevmedvirkning i praksis

Når vi snakker om en hovedavtale for elever, er det snakk om en avtale mellom skoleledelsen og elevrådet på skolen, der man er enige om hvordan man skal medvirke. Typiske ting som hvor ofte skal man møtes, hvilke pressmidler har man, og hva skal vi legge til grunn når vi snakker sammen om skolen. Alt slikt blir man enige om i en avtale, som to likeverdige parter. Elever og rektorer. Man sier rett og slett at slik skal vi jobbe sammen for å skape en skole der vi alle trives. 

Og mange ville nok raskt tenkt på at man jo allerede har lover som skal sikre at elevene får medvirke på. måter å sikre at elever skal ha det bra på skolen. Og lover er vell og bra. Det bestemmer jo hva vi skal jobbe mot, og at vi selvfølgelig skal la elevene medvirke i sin skolehverdag, for det er jo de som sitter på skolebenken. Men problemet er at det er nærmest umulig å lovregulere et velfungerende samarbeid. Samarbeid oppstår når to parter tar hverandre på alvor og jobber mot et felles mål. Det sikres aller best med en avtale, som selvfølgelig bygger på de lovene vi allerede har. Det har nå også politikerne gått inn for. 

Anerkjennelse nr. 2: Elever er svake rettighetsbærere

En av de store utfordringene når vi snakker om elevmedvirkning blir ofte snakket om med lav stemme. Nemlig det, at elever har lite forutsetninger for å faktisk kunne heve sin rett og engasjere seg i skolehverdagen. Ofte har vi nok vært redde for at dette går ut over argumentet om av vi elever ønsker å engasjere oss, og at vi faktisk ikke er dumme, uvitende barn som kun sutrer fordi vi ikke får vilja vår. Vi har et behov for både å vise at vi er sterke, handlekraftige ungdommer, samtidig som vi er ungdommer i en krevende fase i livet, hvor vi opplever vårt første møte med demokrati: Elevdemokratiet. Elevrådene. Det å krangle med læreren om hvor mange prøver som er for mange. 

Vi må faktisk lære demokrati. Vi må prøve å feile, som det er når man skal lære seg alt annet. Og da må vi gjøre det i trygge rammer, på skolen. Og skolen bør tilby disse rammene, nettopp fordi at dersom vi lærer oss spillereglene, kan vi bidra med innsikt og et engasjement som verken lærere eller rektorer har. Og det har man anerkjent når man sier at elevdemokratiet krever en avtale som sikrer medvirkning. Man må rett og slett ha noe over hodet på oss alle, som vi har skapt sammen, som bestemmer hva vi skal gjøre, og hvordan vi skal gjøre det. 

Anerkjennelse nr. 3: Vi må mektiggjøre elevene hvis vi ønsker å få til en bedre skolehverdag  

Det fantes ikke tvil hos hverken Rødt, SV, Bymiljølista (et lokalt parti), Ap, MdG, Krf, V, Høyre eller Frp om at situasjonen til det norske elevdemokratiet var uholdbar. elever fikk ikke medvirket, og medvirkning er kritisk for å få til en god skolehverdag. Hvorfor? 

Et komplisert spørsmål, men for å prøve å svare kort på det: Ingen skjønner hvordan elever faktisk har det. Og det høres kanskje ut som en klein tennåringsfase? Neida. For kan en lærer faktisk vite hvordan du har det, uten at de spør deg? Kan rektor skjønne hvordan mobbearbeidet på skolen går uten å faktisk høre med elevene? Selvfølgelig ikke. For de kan godt prøve å forestille seg hvordan elever har det, men de vil aldri kunne si sikkert hvordan elevene har det. 

Og her kommer medvirkningen inn. Elever må faktisk være med å ikke bare forklare hva problemene er, men også bistå med å finne løsninger. Da skaper vi ikke bare forståelse for hvordan det faktisk er på skolen, vi skaper også eierskap for løsningene. Nå vil jo faktisk elevrådet prøve å hjelpe til med å skape trivsel i klasserommet. Fordi vi har laget løsningene. Da kan elevrådet få finansiert den temadagen på skolen. For elevrådet har midlene. Og da kan vi skape verdens beste skole. Fordi den er på elevenes premisser.