Kategori: Forfatter: Nikolai Sogn

Søke til Sekretariatet

Elever som holder opp gule stemmeskilt i en stor møtesal.

Vil du være sekretariat på Elevtinget?

I 2020 skal Elevorganisasjonen arrangere sitt 21. elevting. For å få til det trenger vi et dyktig sekretariat. Kanskje du er den vi trenger med på laget?

Sekretariatet er først og fremst et serviceorgan. Vår jobb er å få gjennomføringen av Elevtinget til å gå knirkefritt for seg. Vi skal blant annet sjekke inn deltakere, telle stemmer og hoder i salen, drive informasjonskiosken og følge syke deltakere til legevakten. Det er med andre ord vår jobb å få Elevtinget til å bli en god, trygg og uforglemmelig opplevelse for alle!

I år har jeg, Anna Gjersøe Buran, fått oppdraget med å lede sekretariatet. Med meg som nestleder har jeg fått Iril Myrvang Gjørv. Jeg har sittet i sekretariatet i siden 2016 og var nestleder for sekretariatet i 2019.  Før det satt jeg i sentralstyret til Elevorganisasjonen i 2014/15 og i fylkesstyret i Akershus som organisatorisk nestleder i 2013/14. Iril har sittet i sekretariatet nesten hvert år siden 2013 og har holdt diverse verv i fylkesstyret i Troms før det. Begge har med andre ord god erfaring fra det å være deltaker, men også å arrangere det som er et av Norges største landsmøter.

Tidligere år har det vært høyt søkertall til sekretariatet, og vi håper selvfølgelig at i år ikke blir noe unntak. Du trenger ikke skrive en veldig lang søknad, men vær gjerne litt nøye og ærlig når du skriver den. Skriv litt om deg selv, din relasjon til Elevorganisasjonen, hva du driver med ellers og hvorfor du ønsker å være med i sekretariatet. Vi ønsker å vite hvordan du ser for deg din rolle og dine arbeidsoppgaver. Ta gjerne med informasjon om kurs/sertifikater som kan være relevant, enten det er førstehjelp, bilsertifikat eller annet. Husk kontaktinformasjon.

For å sitte i sekretariatet kan du ikke være engasjert i eller delta i valget på Elevtinget. Du må også være over myndighetsalderen. Du må kunne være ledig i perioden 28. februar til 6. mars 2020. Du sender din søknad til: buran@elev.no innen 28. januar.

Vi ser frem til å høre fra deg!

Hilsen Anna og Iril.

Skolegang til ungdom med endelig avslag på asylsøknad

13. november skal Stortinget behandle et representantforslag om skolegang til ungdom med endelig avslag på asylsøknad. Elevorganisasjonen stiller seg bak forslaget!
En samlet sektor 
Det er sjelden skolesektoren er helt enige om noe som omhandler skole. Denne saken er et unntak. Elevorganisasjonen, Utdanningsforbundet, Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Lektorlaget, Skolelederforbundet, Skolenes landsforbund og Pedagogstudentene er samlet: ungdommer som får avslag på asylsøknaden sin må få muligheten til å gå på skole frem til utsendelsesdato.
Ungdom som har fått endelig avslag på asylsøknaden sin har i dag ingen garanti for at de kan få gå på skolen fram til de venter på utsendelse. Dette er hjemlet i Opplæringslovens § 3-1 Rett til vidaregåande opplæring for ungdom:
"For dei som får avslag på søknaden om opphaldsløyve, gjeld retten til vidaregåande opplæring etter denne paragrafen fram til dato for endeleg vedtak."
Det er fylkeskommunene selv som avgjør om disse ungdommene får skoleplass i påvente av utsendelse, og praksisen er svært ulik fra fylke til fylke. Elevorganisasjonen ønsker å ta til orde for en lovendring som kan garantere denne gruppen ungdom skoleplass frem til utsendelse. Elevorganisasjonen tar til orde for dette av flere grunner.
Strider mot internasjonale forpliktelser
Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen, ratifisert av Norge, sier at intet menneske skal nektes retten til utdanning, og FNs Barnekonvensjon (artikkel 28) stadfester at utdanning er en universell rettighet. Etter artikkel 2 nr. 1 skal staten respektere og sikre ethvert barn innenfor dets jurisdiksjon de rettighetene som følger av barnekonvensjonen. Barneombudets vurdering er at videregående utdanning er en del av det trettenårige skoleløpet i Norge. Norge har derfor et ansvar for å tilby utdanning for ungdom som oppholder seg innenfor våre grenser, uavhengig av om de har fått endelig avslag eller ikke.
Forskjellsbehandling 
I Norge er lovverket klinkende klart: ungdommene som har fått endelig avslag på asylsøknaden sin har ikke rett til videregående opplæring. Men, som nevnt, har vi også klare internasjonale forpliktelser. Fylkeskommunene i Norge er ikke pålagt å tilby disse ungdommene videregående opplæring. Dette gir hver enkelt fylkeskommune mulighet til å selv avgjøre om de skal tilby opplæring for ungdom som har fått endelig avslag på asylsøknaden sin eller ikke. Av slik praksis oppstår det forskjellsbehandling, og for at dette skal opphøre, må lovverket i Norge endres slik at det følger internasjonale forpliktelser. Å følge eller bryte internasjonale lover skal ikke være et valg man kan ta, og fylket du befinner deg i skal ikke være avgjørende for om du får gå på skole eller ikke.
Kostnad og antall
Press, Redd Barnas ungdomsorganisasjon, anslår at det er omtrent 60 -70 ungdommer på landsbasis som faller inn under gruppa Ungdom med endelig avslag uten skoleplass, og som vil påvirkes direkte av en eventuell lovendring. Ungdommene er spredt ut på mottak i hele landet. Forutsatt at disse ungdommene får fortsette i undervisningssituasjonen de var i før de fikk endelig avslag, og med utgangspunkt i at fylkeskommunen i snitt bruker 158 200 per elev i videregående opplæring jamfør Utdanningsspeilet 2017 vil det koste omtrent 11,5 millioner kroner å gi 2 dem skoleplass. Dette utgjør 0,003% av den totale kostnaden for norske elever i videregående opplæring. Utdanningsspeilet 2017 4.4 Kostnader til videregående opplæring2
Vårt forslag 
Elevorganisasjonen tar i utgangspunktet ikke til orde for at ungdommer med endelig avslag skal få fullføre utdanningsløpet sitt, og dermed forsinke utsendelse. Vi ønsker at disse ungdommene skal få ha en skolehverdag i påvente av utsendelse. En hverdag i limbo er helsefarlig, og en forutsigbar skolehverdag kan betydelig forbedre livssituasjonen for ungdom som har fått endelig avslag på asylsøknaden sin og venter på utsendelse.
Å vente på å sendes ut av Norge hindrer disse ungdommene fra å ta utdanning i hjemlandet sitt. Fafo-rapporten Normalitet i Limbo viser til at 3 over halvparten av ungdommene som venter på utsendelse, venter i over tre år. Det er dyrebar tid ungdommene kunne brukt på utdannelse i hjemlandet sitt, som i stedet brukes på å sitte i limbo i Norge. Da har Norge et ansvar for å tilby disse ungdommene utdanning mens de venter på utsendelse.
Elevorganisasjonen anbefaler at disse ungdommene får fortsette i undervisningssituasjonen de hadde før de mottok et endelig avslag. Å opprette egne løp kan være kostbart, og bidra til å isolere dem fra det sosiale nettverket de har etablert på skolen. Å utvikle sosial og emosjonell kompetanse i en ordinær klasseromssituasjon vil også gi disse ungdommene verktøy de kan bruke i videre utdanning og liv etter utsendelse.