Vår historie

Elevorganisasjonen har en lang og turbulent historie. Politisk valgkamp, store intriger og skittent spill er blandt det som preget historien vår siden 1959.

Organisasjonen ble stiftet i 1999 ved sammenslåing av Norges Gymnasiastsamband (NGS) og Norsk Elevorganisasjon (NEO).

 

Norges Gymnasiastsamband (1959)

Norges Gymnasiastsambands historie begynte i 1959 i kampen mot sensur av skoleaviser. I 1964 opprettet NGS solidaritetsaksjonen Operasjon Dagsverk (OD). Det samme året fikk EO gjennomslag for lovfestet rett til elevråd, en stor politisk seier som styrket NGS' posisjon som interesseorganisasjon i det politiske landskapet og blant elevmassen. NGS organiserte bare elever; lærlinger, handelsskoler og yrkesskoler var ikke inkludert. I 1970 ble Yrkesskolenes og lærlingenes interesseorganisasjon (YLI) stiftet for å representere disse gruppene. YLI arbeidet for styrking av studieretningenes særpreg og mot arbeidet for felles grunnopplæring.

Utover 1970- og 1980-tallet ble NGS påvirket av politisk dragkamp, og «blårussen» trakk mange av lederne i organisasjonen. Fra 1975 til 1991 var alle lederne av NGS medlemmer i Unge Høyre. Dette polariserte organisasjonen og AUF satt med en del ledere i de mer liberale fylkeslagene. Både Jens Stoltenberg og Erna Solberg var fylkesledere i NGS i denne perioden.

 

Norsk Elevorganisasjon (1993)

Etter en periode med forsøk på å reformere organisasjonen brøt en fraksjon misfornøyde, venstreorienterte tillitsvalgte med NGS på landsstyremøtet i august 1993, og formet Norsk Elevorganisasjon. NEO skulle være partipolitisk uavhengig, og ha større fokus på elevenes skolehverdag. Tidligere forsøk på å starte nye organisasjoner hadde ikke lykkes, men NEO fikk en god start. Da YLI gikk konkurs i 1994 anbefalte de sine medlemmer å støtte seg til NEO. Samtidig tapte NGS medlemmer. Begge organisasjonene slet med svak økonomi, samtidig som den politiske polariseringen i NGS gradvis forsvant.

 

Elevorganisasjonen (1999)

I 1998 vedtok både NGS' landsmøte og NEOs elevting at de to organisasjonene skulle slå seg sammen, og i mars 1999 ble de to organisasjonene lagt ned med virkning fra 1. juli. Elevorganisasjonens stiftelsesting ble holdt kort tid etter.

Det første året krevde mye arbeid for å etablere ny struktur, opprette kontakt på nasjonal- og fylkesplan med sentrale organisasjoner. Det nye sentralstyret måtte opprette kommunikasjonslinjer og respekt hos departementet og Læringssenteret. Fylkeslagene måtte oppnå det samme hos skoleadministrasjoner og fylkespolitikere.

De senere år har boikottaksjonen mot nasjonale prøver, kampen for innføring av gratis læremidler og arbeidet med en egen arbeidsmiljølov for elever vært sentrale saker for EO. Kampen mot fraværgrensen er selvsagt en stor sak det jobbes iherdig med hos oss.

I 2019 ble det gjennomført en regionsreform i Norge, og 18 fylker ble til 11. Samtidig med dette omstrukturerte vi oss, og slo sammen fylkeslagene i fylkene som ble slått sammen. Vi opprettet også våre første lokallag dette året.

I 2024 ble tre av de sammenslåtte fylkeslagene oppløst, og 11 fylker ble til 15.
2024 markerte også 25-årsjubileumet til Elevorganisasjonen