Visjon

All politikken til Elevorganisasjonen bygger på en felles visjon: Vi snakker verdens beste skole! For å underbygge visjonen ligger det noen felles grunnprinsipper som ligger til grunn for hele elevbevegelsens eksistens, og dermed også Elevorganisasjonens eksistens.

Verdens beste skole skapes ved at alle aktører i det skolepolitiske landskapet samarbeider. Ingen form for forskning eller utdanning kan gjøre noen i stand til å forstå elevenes skolehverdag bedre enn de forstår den selv. Elevorganisasjonens tre grunnprinsipper er at:

  • skolen skal være for alle
  • skolen skal være på elevenes premisser
  • skolen skal ha et godt læring- og arbeidsmiljø

En skole for alle innebærer at alle har rett til videregående opplæring. Denne retten må vere slik at det er en reell mulighet for alle elever å delta på lik linje, og at sosial bakgrunn og økonomiske forutsetninger ikke må stå i veien for elevens mulighet for å delta i skolen.

En skole på elevens premisser innebærer at elevene skal være en likeverdig part i alle deler av opplæringen. Elevene skal ha mulighet til å delta i skoledemokratiet, og i alle avgjørelser som angår dem. Elevene har en unik kompetanse på det å være bruker av skolen – for å skape en så god skole som mulig må man lytte til dem!

Et godt fysisk og psykisk lærings- og arbeidsmiljø innebærer at alle forhold ved skolen bedrer og styrker læringen. Ingen elever skal føle seg utenfor fellesskapet, verken i klasserommet eller i friminuttene.

Elevorganisasjonen ønsker å få gjennomslag for elevens meninger både på nasjonalt og internasjonalt plan. Arbeidet for å realisere dette gjøres av elever i elevråd, tillitsvalgte i fylkeslag og i sentralleddet. Dette er politikk av, med og for elever.

Overordnede standpunkt

Elevdemokratiet som premiss for skolen
Det er elever selv som best vet hvordan det er å være elev. Verdens beste skole er derfor avhengig av at alle problemstillinger i skolen må sees fra elevenes perspektiv, og at alle beslutninger som berører elevenes skolehverdag må fattes på elevenes egne premisser. Elevens valgmuligheter skal ikke gå på bekostning av tiltak som er utenfor deres myndighet å medbestemme.

Dyrke hovedpersonen i skolen
Dyrke hovedpersonen i skolen. Eleven er hovedpersonen i skolen. Skolen skal dyrke elevenes interesser og talenter, og tilrettelegge for undervisning som er relevant og engasjerende. Skolen skal ha gode, rause systemer som kan fange opp, støtte og bygge opp elever til å bli fremtidens samfunnsborgere. Vi må flytte fokuset fra elevmassen som en homogen gruppe til å fokusere på hver enkelt elev, og systemet må bygge opp under det mangfoldet som finnes i elevmassen

Det offentliges ansvar for skolesystemet
Skolen er en offentlig oppgave. Det offentlige er best egnet til å ivareta lik rett til utdanning og muligheten for at alle elever får den utdanning de ønsker. Private skoler og friskoler med et pedagogisk alternativ kan være et supplement til den offentlige skolen, inntil det offentlige kan tilby et tilfredsstillende tilbud.

Fylkeskommunen og kommunen
Fylkeskommunen og kommunen er best egnet til å ivareta grunnopplæringen. Dette sikrer lokal forankring og nærhet mellom elever og skoleeiere. Fylkeskommunen må også stimulere offentlige og private virksomheter til å ta inn lærlinger. Det skal ikke være kostnader for bedrifter eller andre instanser å ha lærlinger. Fylkeskommunene og kommunene må sikres tilstrekkelig med statlig tilskudd til å drive en god skole.

Allmenn rett til videregående opplæring
Retten til videregående opplæring skal gjøres allmenn og ubegrenset. Alle må få muligheten til å kunne ta videregående opplæring. Retten skal være uavhengig av hvor gammel man er, svar på asylsøknaden, og hvor mange år man velger å bruke. Utvidet rett til videregående opplæring gir alle mulighet til å fullføre selv om man velger feil. Det gir også mulighet til å utdanne seg bredt og tverrfaglig.

Finansieringsmodeller
Skolene skal få overført penger fra fylkeskommunen eller kommunen etter fastsatte regler. Disse må sikre det økonomiske handlingsrommet for å drive en god skole. Det skal være opp til fylkeskommunene og kommunene i nært samarbeid med elevene å avgjøre hvilken finansieringsordning som skal være gjeldende i de ulike regionene.  Dette er for å ivareta lokal handlingsfrihet og lokale tilpasninger.

Stykkprisfinansiering og ordninger som setter prislapp på elever er ikke et alternativ til å gi skolene de midlene de faktisk trenger for å være en god utdanningsinstitusjon. En ordning må ta høyde for faktorer som størrelse på elevgrupper, elever med spesielle behov, særegne fag og behovet for kompensert elevbetaling. Staten skal dekke kostnadene gratis læremidler medfører fylkeskommunen.

Det er behov for en mer sosialt utjevnende finansieringsmodell som sikrer at alle elever, uavhengig av linjevalg, karaktersnitt og valg av skole, kan få en like god utdannelse. Derfor må stykkprisfinansieringsmodellen erstattes med en mer hensiktsmessig modell.

En inngang til arbeidslivet
Selvstendige og kompetente fagarbeidere er hjørnesteinen i et velfungerende samfunn. Elevorganisasjonen mener at kvalitet må gå over kvantitet i fag- og yrkesopplæringen, og at dimensjonering av opplæringstilbudene må tilpasses samfunnets behov for arbeidskraft. Tykkelsen på foreldrenes lommebok og antall bøker i bokhyllen hjemme skal ikke ha noe å si for elevens utdanning.

En ung og sterk elevstemme
Alder skal ikke være et hinder for engasjement. På ungdomsskolen blir mange møtt med en holdning om at de er for unge til å mene noe, men skal man skape en helhet i opplæringen så må medvirkning og selvbestemmelse gradvis trappes opp. Det skal være lett å engasjere seg – også på ungdomsskolen.

Elever vet best hvordan det er å være elev
Skal vi skape verdens beste skole sammen, må man anerkjenne at det er de som er i skolen som kjenner den best. Skoleledere styrer skuta, lærerne lærer løpet ut, og elever vet best hvordan det er å være elev. Skal vi skape skolen vi søker, må skolen bygges basert på tillit, medvirkning og en grunnleggende anerkjennelse av at det er elever skolen er til for. Skolen skal være et verktøy, men og et mål i seg selv, for da dyrker man hovedpersonen i skolen.

For at hver elev skal få mest mulig ut av eget potensial, bør dem som kjenner eleven best tilrettelegge for dette. Lærerne og elevene har betraktelig bedre forutsetninger for å gjøre elever til det beste de kan bli. Dersom skolen styres av noen andre enn lærere og elever, vil dette svekke elevens sjanser for å få mest mulig ut av skolen.