Skolegang til ungdom med endelig avslag på asylsøknad

Det er sjelden skolesektoren er helt enige om noe som omhandler skole. Denne saken er et unntak. Elevorganisasjonen, Utdanningsforbundet, Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Lektorlaget, Skolelederforbundet, Skolenes landsforbund og Pedagogstudentene er samlet: ungdommer som får avslag på asylsøknaden sin må få muligheten til å gå på skole frem til utsendelsesdato.

Ungdom som har fått endelig avslag på asylsøknaden sin har i dag ingen garanti for at de kan få gå på skolen fram til de venter på utsendelse. Dette er hjemlet i Opplæringslovens § 3-1 Rett til vidaregåande opplæring for ungdom:

Det er fylkeskommunene selv som avgjør om disse ungdommene får skoleplass i påvente av utsendelse, og praksisen er svært ulik fra fylke til fylke. Elevorganisasjonen ønsker å ta til orde for en lovendring som kan garantere denne gruppen ungdom skoleplass frem til utsendelse. Elevorganisasjonen tar til orde for dette av flere grunner.

Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen, ratifisert av Norge, sier at intet menneske skal nektes retten til utdanning, og FNs Barnekonvensjon (artikkel 28) stadfester at utdanning er en universell rettighet. Etter artikkel 2 nr. 1 skal staten respektere og sikre ethvert barn innenfor dets jurisdiksjon de rettighetene som følger av barnekonvensjonen. Barneombudets vurdering er at videregående utdanning er en del av det trettenårige skoleløpet i Norge. Norge har derfor et ansvar for å tilby utdanning for ungdom som oppholder seg innenfor våre grenser, uavhengig av om de har fått endelig avslag eller ikke.

I Norge er lovverket klinkende klart: ungdommene som har fått endelig avslag på asylsøknaden sin har ikke rett til videregående opplæring. Men, som nevnt, har vi også klare internasjonale forpliktelser. Fylkeskommunene i Norge er ikke pålagt å tilby disse ungdommene videregående opplæring. Dette gir hver enkelt fylkeskommune mulighet til å selv avgjøre om de skal tilby opplæring for ungdom som har fått endelig avslag på asylsøknaden sin eller ikke. Av slik praksis oppstår det forskjellsbehandling, og for at dette skal opphøre, må lovverket i Norge endres slik at det følger internasjonale forpliktelser. Å følge eller bryte internasjonale lover skal ikke være et valg man kan ta, og fylket du befinner deg i skal ikke være avgjørende for om du får gå på skole eller ikke.

Press, Redd Barnas ungdomsorganisasjon, anslår at det er omtrent 60 -70 ungdommer på landsbasis som faller inn under gruppa Ungdom med endelig avslag uten skoleplass, og som vil påvirkes direkte av en eventuell lovendring. Ungdommene er spredt ut på mottak i hele landet. Forutsatt at disse ungdommene får fortsette i undervisningssituasjonen de var i før de fikk endelig avslag, og med utgangspunkt i at fylkeskommunen i snitt bruker 158 200 per elev i videregående opplæring jamfør Utdanningsspeilet 2017 vil det koste omtrent 11,5 millioner kroner å gi 2 dem skoleplass. Dette utgjør 0,003% av den totale kostnaden for norske elever i videregående opplæring. Utdanningsspeilet 2017 4.4 Kostnader til videregående opplæring2

Elevorganisasjonen tar i utgangspunktet ikke til orde for at ungdommer med endelig avslag skal få fullføre utdanningsløpet sitt, og dermed forsinke utsendelse. Vi ønsker at disse ungdommene skal få ha en skolehverdag i påvente av utsendelse. En hverdag i limbo er helsefarlig, og en forutsigbar skolehverdag kan betydelig forbedre livssituasjonen for ungdom som har fått endelig avslag på asylsøknaden sin og venter på utsendelse.

Å vente på å sendes ut av Norge hindrer disse ungdommene fra å ta utdanning i hjemlandet sitt. Fafo-rapporten Normalitet i Limbo viser til at 3 over halvparten av ungdommene som venter på utsendelse, venter i over tre år. Det er dyrebar tid ungdommene kunne brukt på utdannelse i hjemlandet sitt, som i stedet brukes på å sitte i limbo i Norge. Da har Norge et ansvar for å tilby disse ungdommene utdanning mens de venter på utsendelse.

Elevorganisasjonen anbefaler at disse ungdommene får fortsette i undervisningssituasjonen de hadde før de mottok et endelig avslag. Å opprette egne løp kan være kostbart, og bidra til å isolere dem fra det sosiale nettverket de har etablert på skolen. Å utvikle sosial og emosjonell kompetanse i en ordinær klasseromssituasjon vil også gi disse ungdommene verktøy de kan bruke i videre utdanning og liv etter utsendelse.