Automatisert vurdering ved IB

Elever ved det internasjonale skoleprogrammet International Baccaleurate (IB) oppdaget når de fikk vitnemålet sitt at skolen hadde brukt en data-algoritme for å systematisk sette dem ned i karakter. Elevene føler seg urettferdig vurdert, noe vi støtter dem i.

MaxEmanuelson-_MAX0806

IB er et skoleprogram for internasjonale elever som har etablert seg i mange land verden over. På en IB-skole foregår all undervisning på engelsk, og elevene skal opp i eksamen i alle fag. Elevene får såkalte "Predicted grades" (forventede karakterer) av lærerne sine, som fungerer på samme måte som halv og-helårsvurderinger (som ikke havner på vitnemålet). Når eksamen ble avlyst på grunn av koronapandemien valgte IB-organisasjonen å, istedet for å bare gi elevene de forventede karakterene som standpunktkarakterer, kjøre karakterene deres gjennom en data-algoritme.

Algoritmen tok utgangspunkt i sammenhengen mellom forventet karakter og eksamensresultater i hvert enkelt fag ved hver enkelt skole fra tidligere år for å regne ut hva elevene mest sannsynlig hadde fått på en eksamen. Det var disse forventede eksamenskarakterene som ble trykkt på vitnemålet.

Nå ønsker IB-elevene i Norge seg et vanlig Norsk vitnemål med de forventede karakterene som lærerne har satt istedet. Elevene opplever at de har blitt satt ned i flere fag, uten noen som helst begrunnelse med fotfeste i deres egne prestasjoner eller kompetanse. Dette gjør også at elevene ikke er like konkurransedyktige i opptaket til høyere utdanning.

Vi støtter IB-elevene og mener at det er skolenes ansvar å gi alle elever et rettferdig vurderingsgrunnlag, og ikke et som sammenlikner dem med fjorårets elever uten å ta hensyn til deres egne kompetanse i hvert fag. Karakterene skal gjenspeile elevenes kompetanse, ikke hvor de kommer fra.

Oslo 09.07.2020
Elevorganisasjonen

Nytt sentralledd!

På vårt landsmøte, Elevtinget, ble i mars denne flotte gjengen valgt til å drifte organisasjonen det neste året. Dette er det påtroppende sentralleddet vårt! De tropper på 1. juli 2020.

I det kommende året har vi mange store kamper i vente. Vi skal evaluere fraværsgrensa, se nytt på eksamen, nye læreplaner skal inn i skolen og vi skal legge grunnlaget for Stortingsvalget i 2021. Jeg og det nye Sentralstyret gleder oss enormt mye til å ta kampen med dere! Dette året skal hver krik og krok av skolepolitikken i Norge farges av vår politikk, også skal vi én gang for alle minne politikerne på hvordan fremtiden bygges. Den bygges på våre premisser.

- Kristin Schultz, påtroppende leder

krisin

Kristin Schultz, påtroppende leder

Ola Nyhus, Påtroppende
generalsekretær

Ola Woo Nyhus, påtroppende generalsekretær

Påtroppende sentralstyre 2020

Sentralstyret 2020-2021

Leder: Kristin Schultz
Nestledere: Jo Sigurd Barlien, Frida Hagen
Sentralstyremedlemmer: Gabriel Aron Normann Brun, Edvard Botterli Udnæs, Ronja Larsen, Leo Laukvik, Thomas Gundersen, Harald Onseid, Sanne Torsvik, Malik Salahudeen, Kristoffer Øksnes Arentsen
Leder for OD: Sunniva Roligheten

Sentralleddet vårt består av flere organer. De finner dere her. Komiteene tropper også på 1. juli, men styret til Operasjon Dagsverk troppet på allerede 1. april.

Styret til Operason Dagsverk

Styreleder: Jens Øygard Ingebrigtsen
Leder for Operasjon Dagsverk: Sunniva Roligheten
Styremedlemmer: Sandra Butoyi, Vilde Maria Krogvold, Jakob Øvensen Aanderaa, Thea Emilie Leirvik, Svendjar Algasi, Jakob Kunze.
Leder av Elevorganisasjonen: Kristin Schultz

Desisjonskomiteen

Medlemmer: Fredrick Ian Doak, Tor Ole Bjerkan, Per Roppestad Christensen
Varamedlemmer: Sander Marken

Valgkomiteen

Medlemmer: Lykke Celine Winter Bay, Ida Pollestad Brunes, Sara Houge
Varamedlemmer: John Victor Pereira

Hovedavtalen for elever

En seier for elevdemokratiet

Den 27. mars 2020 vil og bør gå ned som en merkedag i kampen for elevdemokratiet. Kampen for at det er vi som er i skolen, som også kjenner den best, og at det kun er vi elever som vet hvordan det er å være elev. Og ikke minst er det en seier for tanken om at verdens beste skole, det er en skole på elevenes premisser. Alle partier fra Rødt til Frp var enige i vedtaket, og selv om noen ikke likte navnet en hovedavtale for elever, var alle enige i at dette var riktig løsning på et stort problem. 

Birk Blekken, nestleder i Elevorganisasjonen

Wow Birk, nå slo du kanskje litt vel på stortromma tenker du kanskje. Det er jo bare sånn at politikerne i Fredrikstad har vedtatt at man skal jobbe for å få til en avtale mellom elevråd og skoleledelser som sikrer at elevene får medvirke i sin skolehverdag. Det eneste de egentlig har bestemt, er at de som jobber i kommunen skal se på en slik avtale sammen med EO. De kan legge den i en skuff, og det kan ta laaaang tid før vi faktisk ser noe til en forandring i elevenes hverdag. Det var veldig godt resonnert, kjære leser. Men dette vedtaket er viktig, ikke bare for innholdet, men for de anerkjennelsene man legger til grunn. Rett og slett, hva er det politikerne mener problemet er, som denne avtalen skal være med på å løse? De anerkjennelsene skal jeg gå gjennom nå. 

Anerkjennelse nr. 1: lover alene kan ikke sikre god elevmedvirkning i praksis

Når vi snakker om en hovedavtale for elever, er det snakk om en avtale mellom skoleledelsen og elevrådet på skolen, der man er enige om hvordan man skal medvirke. Typiske ting som hvor ofte skal man møtes, hvilke pressmidler har man, og hva skal vi legge til grunn når vi snakker sammen om skolen. Alt slikt blir man enige om i en avtale, som to likeverdige parter. Elever og rektorer. Man sier rett og slett at slik skal vi jobbe sammen for å skape en skole der vi alle trives. 

Og mange ville nok raskt tenkt på at man jo allerede har lover som skal sikre at elevene får medvirke på. måter å sikre at elever skal ha det bra på skolen. Og lover er vell og bra. Det bestemmer jo hva vi skal jobbe mot, og at vi selvfølgelig skal la elevene medvirke i sin skolehverdag, for det er jo de som sitter på skolebenken. Men problemet er at det er nærmest umulig å lovregulere et velfungerende samarbeid. Samarbeid oppstår når to parter tar hverandre på alvor og jobber mot et felles mål. Det sikres aller best med en avtale, som selvfølgelig bygger på de lovene vi allerede har. Det har nå også politikerne gått inn for. 

En seier for elevdemokratiet

Den 27. mars 2020 vil og bør gå ned som en merkedag i kampen for elevdemokratiet. Kampen for at det er vi som er i skolen, som også kjenner den best, og at det kun er vi elever som vet hvordan det er å være elev. Og ikke minst er det en seier for tanken om at verdens beste skole, det er en skole på elevenes premisser. Alle partier fra Rødt til Frp var enige i vedtaket, og selv om noen ikke likte navnet en hovedavtale for elever, var alle enige i at dette var riktig løsning på et stort problem. 

Birk Blekken, nestleder i Elevorganisasjonen

Wow Birk, nå slo du kanskje litt vel på stortromma tenker du kanskje. Det er jo bare sånn at politikerne i Fredrikstad har vedtatt at man skal jobbe for å få til en avtale mellom elevråd og skoleledelser som sikrer at elevene får medvirke i sin skolehverdag. Det eneste de egentlig har bestemt, er at de som jobber i kommunen skal se på en slik avtale sammen med EO. De kan legge den i en skuff, og det kan ta laaaang tid før vi faktisk ser noe til en forandring i elevenes hverdag. Det var veldig godt resonnert, kjære leser. Men dette vedtaket er viktig, ikke bare for innholdet, men for de anerkjennelsene man legger til grunn. Rett og slett, hva er det politikerne mener problemet er, som denne avtalen skal være med på å løse? De anerkjennelsene skal jeg gå gjennom nå. 

Anerkjennelse nr. 1: lover alene kan ikke sikre god elevmedvirkning i praksis

Når vi snakker om en hovedavtale for elever, er det snakk om en avtale mellom skoleledelsen og elevrådet på skolen, der man er enige om hvordan man skal medvirke. Typiske ting som hvor ofte skal man møtes, hvilke pressmidler har man, og hva skal vi legge til grunn når vi snakker sammen om skolen. Alt slikt blir man enige om i en avtale, som to likeverdige parter. Elever og rektorer. Man sier rett og slett at slik skal vi jobbe sammen for å skape en skole der vi alle trives. 

Og mange ville nok raskt tenkt på at man jo allerede har lover som skal sikre at elevene får medvirke på. måter å sikre at elever skal ha det bra på skolen. Og lover er vell og bra. Det bestemmer jo hva vi skal jobbe mot, og at vi selvfølgelig skal la elevene medvirke i sin skolehverdag, for det er jo de som sitter på skolebenken. Men problemet er at det er nærmest umulig å lovregulere et velfungerende samarbeid. Samarbeid oppstår når to parter tar hverandre på alvor og jobber mot et felles mål. Det sikres aller best med en avtale, som selvfølgelig bygger på de lovene vi allerede har. Det har nå også politikerne gått inn for. 

Anerkjennelse nr. 2: Elever er svake rettighetsbærere

En av de store utfordringene når vi snakker om elevmedvirkning blir ofte snakket om med lav stemme. Nemlig det, at elever har lite forutsetninger for å faktisk kunne heve sin rett og engasjere seg i skolehverdagen. Ofte har vi nok vært redde for at dette går ut over argumentet om av vi elever ønsker å engasjere oss, og at vi faktisk ikke er dumme, uvitende barn som kun sutrer fordi vi ikke får vilja vår. Vi har et behov for både å vise at vi er sterke, handlekraftige ungdommer, samtidig som vi er ungdommer i en krevende fase i livet, hvor vi opplever vårt første møte med demokrati: Elevdemokratiet. Elevrådene. Det å krangle med læreren om hvor mange prøver som er for mange. 

Vi må faktisk lære demokrati. Vi må prøve å feile, som det er når man skal lære seg alt annet. Og da må vi gjøre det i trygge rammer, på skolen. Og skolen bør tilby disse rammene, nettopp fordi at dersom vi lærer oss spillereglene, kan vi bidra med innsikt og et engasjement som verken lærere eller rektorer har. Og det har man anerkjent når man sier at elevdemokratiet krever en avtale som sikrer medvirkning. Man må rett og slett ha noe over hodet på oss alle, som vi har skapt sammen, som bestemmer hva vi skal gjøre, og hvordan vi skal gjøre det. 

Anerkjennelse nr. 3: Vi må mektiggjøre elevene hvis vi ønsker å få til en bedre skolehverdag  

Det fantes ikke tvil hos hverken Rødt, SV, Bymiljølista (et lokalt parti), Ap, MdG, Krf, V, Høyre eller Frp om at situasjonen til det norske elevdemokratiet var uholdbar. elever fikk ikke medvirket, og medvirkning er kritisk for å få til en god skolehverdag. Hvorfor? 

Et komplisert spørsmål, men for å prøve å svare kort på det: Ingen skjønner hvordan elever faktisk har det. Og det høres kanskje ut som en klein tennåringsfase? Neida. For kan en lærer faktisk vite hvordan du har det, uten at de spør deg? Kan rektor skjønne hvordan mobbearbeidet på skolen går uten å faktisk høre med elevene? Selvfølgelig ikke. For de kan godt prøve å forestille seg hvordan elever har det, men de vil aldri kunne si sikkert hvordan elevene har det. 

Og her kommer medvirkningen inn. Elever må faktisk være med å ikke bare forklare hva problemene er, men også bistå med å finne løsninger. Da skaper vi ikke bare forståelse for hvordan det faktisk er på skolen, vi skaper også eierskap for løsningene. Nå vil jo faktisk elevrådet prøve å hjelpe til med å skape trivsel i klasserommet. Fordi vi har laget løsningene. Da kan elevrådet få finansiert den temadagen på skolen. For elevrådet har midlene. Og da kan vi skape verdens beste skole. Fordi den er på elevenes premisser. 

Søke til redaksjonskomiteer

På Elevtinget skal vi endre grunndokumentene våre, og da kommer det inn mange forslag. Ofte inneholder forslagene skrivefeil, eller kan skrives med en ordlyd som er bedre for helheten av dokumentene. Derfor har vi redaksjonskomiteer som gjennomgår alle forslagene som er sendt inn, for å rette på slike ting. Redaksjonskomiteene skal i tillegg foreslå ovenfor Elevtinget om et forslag burde vedtas eller ikke.

Redaksjonskomiteene velges av Elevtinget, og arbeidet foregår i stor grad etter møteslutt på natten, slik at alle forslagene kan være klar til dagen etter. Siden arbeidet foregår på Elevtinget må man være på Elevtinget for å kunne sitte i komiteen.

Det skal velges to redaksjonskomiteer. Disse to er for politikk og arbeidsprogram. Under kan du lese mandatet og sammensetningen til de to komiteene.

Er du interessert i å sitte i en av komiteene, så kan du søke her! Søknadsfristen er 14. januar kl. 12.00

Hvordan velges man

Prosessen for å bli valgt foregår slik som dette. Først sender man inn en søknad. Disse vurderes av Sentralstyret, som foreslår kandidater ovenfor Landsstyret. Landsstyret innstiller deretter på de kandidatene de mener burde sitte i komiteen. Når Elevtinget åpner legges Landsstyrets innstilling fram, så velger Elevtinget komiteene.

Om man ikke blir foreslått av Sentralstyret kan man fortsatt stille når Landsstyret skal innstille på komiteene. Blir du ikke foreslått, men fortsatt vil stille, ta kontakt med din fylkesleder, så kanskje hen ønsker å foreslå deg i istedenfor.

Hvis du har spørsmål til det å sitte i komiteen eller valgprosessen, send en mail til Eline i Sentralstyret på eline@elev.no

Mandat og sammensetning for redaksjonskomiteene

Kandidater til OD2020

Nå er resultatet endelig klart. Prosjektsøknadene fra Utviklingsfondet, Redd Barna og Strømmestiftelsen går videre til avstemning på Elevtinget i mars 2020! Da skal det avgjøres hva som blir prosjektet for OD2020!

Søknadene fra de tre organisasjonene har vært nøye vurdert av Operasjon Dagsverks bistandsfaglige råd. Den 23. oktober godkjente Operasjon Dagsverks styre de tre prosjektsøknadene. Forberedelsene fram mot det spennende valget har startet. På nyåret får skolene informasjon om gjennomføring av prosjektvalg ved skolene, så…følg med! Allerede nå kan dere lese prosjektsøknadene fra Utviklingsfondet, Redd Barna og Strømmestiftelsen. De er vedlagt her.

Kandidatenes søknader

Nye Fylkeslag

8. juni 2017 vedtok Stortinget at flere fylker i Norge skulle slå seg sammen. Som følge av dette skal vi slå sammen fylkeslagene våre i disse fylkene. Allerede i 2018 ble Elevorganisasjonen i Trøndelag opprettet, og nå følger de resterende 6 etter.

Stiftelsesting

Sammenslåingen av fylkeslag gjennomføres på et Stiftelsesting, hvor det nye fylkeslaget stiftes, og de gamle legges ned. Slike Stiftelsesting arrangeres i alle de nye fylkene nå framover mot jul. Her vedtas nye grunndokumenter, og nye fylkesstyrer velges.

De nye fylkeslagene trer i kraft, og de gamle legges ned, 1. januar 2020.

Statsbudsjettet 2020

Til tross for at dette er et av de strammeste budsjettene vi har sett på lenge, så har utdanning og skole vært en av vinnerne. Det er for eksempel blitt innvilget:

  • Mer penger til stipend til yrkesfagelever
  • Full finansiering av lærernormen.
    Det vil si at det skal være maks 15 elever pr. lærer på barneskolen og maks 20 elever pr. elev på ungdomsskolen og videregående.
  • Mer penger til digitalisering av skolen og nye læremidler.
MEMMMEME
Men dessverre har summene på midlene til skolehelsetjenesten stått stille til tross for utallige klager fra elevene. Disse midlene er heller ikke øremerket som betyr at kommunene ikke er pålagt å bruke disse pengene på nettopp skolehelsetjenesten. Vi har i mange år erfart at kommunene ikke bruker midlene på de skal. Derfor er ikke dette et vinn for oss lokalt. Statsbudsjettet 2020 gjenspeiler det arbeidet som har blitt lagt ned de siste årene og tatt de økonomiske innstramningene i betraktning, er det et vinn for elevbevegelsen.

Søke til Sekretariatet

Elever som holder opp gule stemmeskilt i en stor møtesal.

Vil du være sekretariat på Elevtinget?

I 2020 skal Elevorganisasjonen arrangere sitt 21. elevting. For å få til det trenger vi et dyktig sekretariat. Kanskje du er den vi trenger med på laget?

Sekretariatet er først og fremst et serviceorgan. Vår jobb er å få gjennomføringen av Elevtinget til å gå knirkefritt for seg. Vi skal blant annet sjekke inn deltakere, telle stemmer og hoder i salen, drive informasjonskiosken og følge syke deltakere til legevakten. Det er med andre ord vår jobb å få Elevtinget til å bli en god, trygg og uforglemmelig opplevelse for alle!

I år har jeg, Anna Gjersøe Buran, fått oppdraget med å lede sekretariatet. Med meg som nestleder har jeg fått Iril Myrvang Gjørv. Jeg har sittet i sekretariatet i siden 2016 og var nestleder for sekretariatet i 2019.  Før det satt jeg i sentralstyret til Elevorganisasjonen i 2014/15 og i fylkesstyret i Akershus som organisatorisk nestleder i 2013/14. Iril har sittet i sekretariatet nesten hvert år siden 2013 og har holdt diverse verv i fylkesstyret i Troms før det. Begge har med andre ord god erfaring fra det å være deltaker, men også å arrangere det som er et av Norges største landsmøter.

Tidligere år har det vært høyt søkertall til sekretariatet, og vi håper selvfølgelig at i år ikke blir noe unntak. Du trenger ikke skrive en veldig lang søknad, men vær gjerne litt nøye og ærlig når du skriver den. Skriv litt om deg selv, din relasjon til Elevorganisasjonen, hva du driver med ellers og hvorfor du ønsker å være med i sekretariatet. Vi ønsker å vite hvordan du ser for deg din rolle og dine arbeidsoppgaver. Ta gjerne med informasjon om kurs/sertifikater som kan være relevant, enten det er førstehjelp, bilsertifikat eller annet. Husk kontaktinformasjon.

For å sitte i sekretariatet kan du ikke være engasjert i eller delta i valget på Elevtinget. Du må også være over myndighetsalderen. Du må kunne være ledig i perioden 28. februar til 6. mars 2020. Du sender din søknad til: buran@elev.no innen 28. januar.

Vi ser frem til å høre fra deg!

Hilsen Anna og Iril.

Skolegang til ungdom med endelig avslag på asylsøknad

13. november skal Stortinget behandle et representantforslag om skolegang til ungdom med endelig avslag på asylsøknad. Elevorganisasjonen stiller seg bak forslaget!
En samlet sektor 
Det er sjelden skolesektoren er helt enige om noe som omhandler skole. Denne saken er et unntak. Elevorganisasjonen, Utdanningsforbundet, Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Lektorlaget, Skolelederforbundet, Skolenes landsforbund og Pedagogstudentene er samlet: ungdommer som får avslag på asylsøknaden sin må få muligheten til å gå på skole frem til utsendelsesdato.
Ungdom som har fått endelig avslag på asylsøknaden sin har i dag ingen garanti for at de kan få gå på skolen fram til de venter på utsendelse. Dette er hjemlet i Opplæringslovens § 3-1 Rett til vidaregåande opplæring for ungdom:
"For dei som får avslag på søknaden om opphaldsløyve, gjeld retten til vidaregåande opplæring etter denne paragrafen fram til dato for endeleg vedtak."
Det er fylkeskommunene selv som avgjør om disse ungdommene får skoleplass i påvente av utsendelse, og praksisen er svært ulik fra fylke til fylke. Elevorganisasjonen ønsker å ta til orde for en lovendring som kan garantere denne gruppen ungdom skoleplass frem til utsendelse. Elevorganisasjonen tar til orde for dette av flere grunner.
Strider mot internasjonale forpliktelser
Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen, ratifisert av Norge, sier at intet menneske skal nektes retten til utdanning, og FNs Barnekonvensjon (artikkel 28) stadfester at utdanning er en universell rettighet. Etter artikkel 2 nr. 1 skal staten respektere og sikre ethvert barn innenfor dets jurisdiksjon de rettighetene som følger av barnekonvensjonen. Barneombudets vurdering er at videregående utdanning er en del av det trettenårige skoleløpet i Norge. Norge har derfor et ansvar for å tilby utdanning for ungdom som oppholder seg innenfor våre grenser, uavhengig av om de har fått endelig avslag eller ikke.
Forskjellsbehandling 
I Norge er lovverket klinkende klart: ungdommene som har fått endelig avslag på asylsøknaden sin har ikke rett til videregående opplæring. Men, som nevnt, har vi også klare internasjonale forpliktelser. Fylkeskommunene i Norge er ikke pålagt å tilby disse ungdommene videregående opplæring. Dette gir hver enkelt fylkeskommune mulighet til å selv avgjøre om de skal tilby opplæring for ungdom som har fått endelig avslag på asylsøknaden sin eller ikke. Av slik praksis oppstår det forskjellsbehandling, og for at dette skal opphøre, må lovverket i Norge endres slik at det følger internasjonale forpliktelser. Å følge eller bryte internasjonale lover skal ikke være et valg man kan ta, og fylket du befinner deg i skal ikke være avgjørende for om du får gå på skole eller ikke.
Kostnad og antall
Press, Redd Barnas ungdomsorganisasjon, anslår at det er omtrent 60 -70 ungdommer på landsbasis som faller inn under gruppa Ungdom med endelig avslag uten skoleplass, og som vil påvirkes direkte av en eventuell lovendring. Ungdommene er spredt ut på mottak i hele landet. Forutsatt at disse ungdommene får fortsette i undervisningssituasjonen de var i før de fikk endelig avslag, og med utgangspunkt i at fylkeskommunen i snitt bruker 158 200 per elev i videregående opplæring jamfør Utdanningsspeilet 2017 vil det koste omtrent 11,5 millioner kroner å gi 2 dem skoleplass. Dette utgjør 0,003% av den totale kostnaden for norske elever i videregående opplæring. Utdanningsspeilet 2017 4.4 Kostnader til videregående opplæring2
Vårt forslag 
Elevorganisasjonen tar i utgangspunktet ikke til orde for at ungdommer med endelig avslag skal få fullføre utdanningsløpet sitt, og dermed forsinke utsendelse. Vi ønsker at disse ungdommene skal få ha en skolehverdag i påvente av utsendelse. En hverdag i limbo er helsefarlig, og en forutsigbar skolehverdag kan betydelig forbedre livssituasjonen for ungdom som har fått endelig avslag på asylsøknaden sin og venter på utsendelse.
Å vente på å sendes ut av Norge hindrer disse ungdommene fra å ta utdanning i hjemlandet sitt. Fafo-rapporten Normalitet i Limbo viser til at 3 over halvparten av ungdommene som venter på utsendelse, venter i over tre år. Det er dyrebar tid ungdommene kunne brukt på utdannelse i hjemlandet sitt, som i stedet brukes på å sitte i limbo i Norge. Da har Norge et ansvar for å tilby disse ungdommene utdanning mens de venter på utsendelse.
Elevorganisasjonen anbefaler at disse ungdommene får fortsette i undervisningssituasjonen de hadde før de mottok et endelig avslag. Å opprette egne løp kan være kostbart, og bidra til å isolere dem fra det sosiale nettverket de har etablert på skolen. Å utvikle sosial og emosjonell kompetanse i en ordinær klasseromssituasjon vil også gi disse ungdommene verktøy de kan bruke i videre utdanning og liv etter utsendelse.

Utdanning for alle, med forbehold

NB: Denne artikkelen er gammel, og våre politiske standpunkt kan ha endret seg siden denne ble skrevet. Er du ute etter dagens politikk, sjekk ut elev.no/politikk.

Retten til utdanning er innskrenket i Norge. Barnekonvensjonen, som Norge har ratifisert, og Solberg-regjeringa har lagt til grunn for sitt arbeid, er klinkende klar på retten til utdanning, den skal være ubetinget. Så hvorfor nekter regjeringa å garantere for at også asylsøkere med endelig avslag på asylsøknaden sin skal få plass på skolebenken?

Vi fikk oss en kalddusj på Elevtinget i mars, da jeg stilte dette spørsmålet til Torbjørn Røe Isaksen fra talerstolen, foran 550 av mine medelever. Vi forventet ikke en garanti, men en form for lovnad om videre arbeid med temaet var etterlengta. Kunnskapsministeren gikk opp på talerstolen, og sa at det var uaktuelt. For hans del skal asylsøkere med avslag ut uansett - så da trenger ikke vi legge til rette for utdanningen deres.

Hva tror kunnskapsministeren utdanning egentlig er? Er det en konkret ting som bare gjelder innenfor landegrenser? Er utdanninga vår i Norge en eksklusivitet, og tjener vi som norske elever på å stenge døra på de som ikke skal bo her? Kunnskapsministeren kontret argumentet om den ubetingede retten til utdanning med at asylsøkere med endelig avslag i teorien ikke skal være i Norge uansett, og at det legitimerer at vi låser dem ute av skolene. Jeg vil minne kunnskapsministeren om at skolen, som resten av samfunnet, funker best i praksis og ikke i et teoretisk dokument på kontorpulten hans. Når vi har ungdom som sitter på mottak og venter på utsendinga si, er løsninga hans å la dem bli sittende. Det funker kanskje i teori, men Røe Isaksen må ta innover seg realiteten.

Norge har et internasjonalt ansvar for å imøtekomme FNs fjerde bærekraftsmål om å sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle. Det betyr at alle som oppholder seg innenfor våre landegrenser, skal få utdanning. Generell del av læreplanen stadfester mange av de samme prinsippene. Bærekaftsmålene og generell del er tydeligvis ikke så viktige for regjeringa, siden de bastant ignorerer dem når realiteten treffer dem i ansiktet, og unge asylsøkere med usikre fremtider blir kastet ut av skolegården.

Skolen skal fremme et humanistisk livssyn. Asylsøkere som får endelig avslag bruker dager, uker og måneder på vent i et system som ikke klarer å behandle sakene deres raskt nok. En hverdag med usikkerhet forverres av følelsen av en evig limbo, der du ikke har noe å ta deg til. Ungdom flest i Norge er på skolepulten, henger med venna sine i fritimene, lunsjer sammen i kantina, løper for å rekke bussen på morgenen, sovner i siste time på slutten av dagen og gjør lekser på kvelden. For en ungdom som har fått avslag på søknaden sin forsvinner alle disse elementene, ungdomstida er tømt for innhold. Hvor humanistisk er livssynet Kunnskapsministeren står for, når han nekter å gjøre noe med dette? Om skolen speiler samfunnet, hva slags samfunn er vi om denne praksisen skal speile det humanistiske livssynet vårt?

Penger og teori er lusne argumenter når vi snakker om menneskeliv som må fylles med mening. Nok er nok, det er på tide at utdanning i Norge blir for alle, uten forbehold.

Rahman Chaudhry
Påtroppende leder i Elevorganisasjonen