Forfatter: Petter Andreas Lona

Elevorganisasjonen frykter stryk-bølge: -svikter elevene

I dag har Utdanningsdirektoratet kommet med sitt forslag til nye fraværsregler, på bestilling fra Kunnskapsdepartementet. Elevorganisasjonen reagerer kraftig på endringene som er foreslått.

– Disse foreslåtte endringene vil føre til at mange tusen flere stryker i videregående enn i dag. Vi er sjokkerte over at direktoratet har funnet disse reglene som beste alternativ, sier Petter Andreas Lona, leder i Elevorganisasjonen.

Arbeiderpartiet vedtok ved sitt forrige landsmøte å endre dagens fraværsregler. På papiret har Udir foreslått å endre grensa fra 10% til 15%, som ser bra ut ved første øyekast, men når man leser mellom linjene og finner de nye “vilkårene”, har de i praksis foreslått en ny grense som er enda verre for elever enn dagens fraværsgrense.

Direktoratet har i forslaget endret strykgrensa fra 10% til 15%, men samtidig gått vekk fra skillet mellom dokumentert og udokumentert fravær. Før kunne man ha inntil 10% udokumentert fravær i et fag, mens med disse nye reglene risikerer man stryk ved 15% fravær, også om dette er dokumentert.

Videre peker Lona på at dette også vil ramme helt gjennomsnittlige elever.

– Er man borte én fagdag i et 2-timersfag, kan det være nok til å stryke i faget og ikke få vitnemål. Til tross for at fraværet er helt legitimt.

Svikter de mest sårbare elevene

– Det er riktig av Regjeringen å rette fokus mot økende fraværstall, men dette er så komplekst at det ikke kan løses med rigide regler. Elevene med høyt fravær må få hjelp gjennom et sterkere lag rundt eleven, en styrket skolehelsetjeneste og flere lærere, ikke regler som straffer skolefravær, sier Lona.

Utdanningsdirektoratet sier selv i sin uttalelse at de nye reglene ikke er løsningen for de mest sårbare elevene.

Endringene kan også føre til at elever med helt legitime årsaker til fravær, eksempelvis psykisk helse og skolevegring, vil oppleve å bli sviktet av skolen og bli kastet ut av systemet.

– Derfor lurer vi på hvorfor Udir har foreslått disse reglene, når de i praksis vil gjøre det verre for både de sårbare elevene og gjennomsnittseleven, avslutter Lona.

Om Elevorganisasjonen

Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig organisasjon som representerer til sammen 180 000 elever og lærlinger i ungdomsskolen og videregående opplæring i Norge.

Elevorganisasjonen om Statsbudsjettet 2024

Fredag 6. oktober ble regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2024 presentert. Det foreligger ingen kutt, men heller ingen store satsinger i skolebudsjettet. “Norske elever fortjener en satsning på psykisk helse og en gratis skole ”, sier Petter Andreas Lona, leder av Elevorganisasjonen

Skolehelsetjenesten
Regjeringen bevilger 40 millioner kroner mer til helsestasjoner og skolehelsetjenesten, i sin opptrappingsplan for psykisk helse. Regjeringen bevilget 45 millioner kroner ekstra til skolehelsetjenesten i fjor, da trodde vi det var starten på en reell satsing på elevers helse, men det ble verken en ambisiøs eller reell satsning.

- Det er en psykisk helse epidemi blant norske elever, vi forventer at regjeringen tar den problemstillingen på alvor, sier Petter Andreas Lona, leder i Elevorganisasjonen

Utstyrsstipend
En fullfinansiering av utstyrsstipendet koster 64 millioner kroner, likevell velger regjeringen å kun øke det med 40 millioner kroner. Regjeringen har hatt en historisk mulighet til å fullfinansiere utsstyrstipendet, men velger allikavel å ikke gjøre det, mener vi.

Borteboere
Regjeringen øker borteboerstipendet med 60 millioner kroner, noe vi er fornøyde med. Dette betyr 829 kr mer i måneden for borteboende videregående elever. Det er ikke rettferdig at elever nede i 15 årsalderen må ta standpunkt til om de har råd til å gå den videregående utdanningen de ønsker. Derfor håpet vi på en høyere økning i borteboerstipendet.

Petter Andreas Lona, foto: Elevorganisasjonen

Skolebygg
Det siste året har en rekke saker om tilstanden i norske skolebygg vært i media. Regjeringen svarer i dag med 8 milliarder kroner over 8 år, der staten skal ta rentekostnadene til praktiske læringsarenaer. Elevorganisasjonen er glad for at regjeringen har foreslått å gjeninnføre en rentekompensasjonsordning, men skulle gjerne likt å se at ordningen også tar for seg vedlikeholdsetterslepet på norske skoler.

- Det hjelper ikke med flotte sløydsaler, når elever blir dårlige av undervisningen i alle andre klasserom, sier Lona.

Har Kjerkol glemt elevenes helse?

- I dag kom forslaget til statsbudsjettet 2024, og det ble bevilget nye 40 millioner kroner til helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Da regjeringen bevilget 45 millioner kroner ekstra til skolehelsetjenesten i fjor, forventet vi at det var starten på en reell satsing på elevers helse, men det ble verken en ambisiøs eller reell satsning, sier Petter Andreas Lona, leder av Elevorganisasjonen.

I SINTEFs rapport fra 2022, om psykisk helse, kom det frem at over 60% av norske kommuner ser unges psykiske vansker som deres største helseutfordring.

– Psykisk uhelse blant unge skyter i været, og norske elever møtes av en lukket dør hos skolehelsetjenesten. For å løse dette problemet må regjeringen lytte til elevene og øremerke nok penger til å styrke skolehelsetjenesten, sier Lona.

I dag er det ingen bemanningsnorm i skolehelsetjenesten, og kommunene velger selv hvor mange helsesykepleiere som skal ansettes på skolene. Konsekvensen er en enorm variasjon i hvor ofte helsesykepleier er tilgjengelig. Med en bemanningsnorm blir kommunene pliktige til å ansette helsesykepleiere i det antallet som er fastsatt.

- Det kan ikke være slik at enkelte elever må vente til tirsdag klokken 12 for å ha angstanfallet sitt. Vi forventer at det på sikt innføres en bemanningsnorm med minst en fulltidsansatt helsesykepleier per 250 elev. Dette vil bidra til å gi alle elever et lavterskel helsetilbud som er tilgjengelig når de trenger det, påpeker elevlederen.

Lona ønsker å minne regjeringen på at den nye opplæringsloven gir elever lovfestet rett til å fullføre videregående opplæring.

– Dersom alle elever skal fullføre videregående, må man sikre et tilgjengelig lavterskeltilbud av god kvalitet. Det betyr flere helsesykepleiere med tid til elevene, ikke en lukket og låst dør 3 dager i uken. Det betyr en bemanningsnorm og en betydelig økning i øremerkede midler. Det betyr et reelt løft i skolehelsetjenesten, avslutter lederen av Elevorganisasjonen.

1. SINTEF: Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2022: https://www.sintef.no/contentassets/b9b01949aa5a4656ad0658151c151ec8/sintef_rapport2022_01271.pdf

Musesteg i retning av en gratis skole for alle

I statsbudsjettet for 2024 har regjeringen valgt å satse på lik rett til utdanning, gjennom et løft i borteboerstipendet på 60 millioner kroner. Dette betyr 829 kr mer i måneden for borteboende videregående elever. Gratisprinsippet er likevel langt unna ifølge Petter Andreas Lona, leder av Elevorganisasjonen.

–Økningen gjør at borteboere får mer å rutte med, det er vi glad for, men økningen gjør ikke at alle elever får velge den videregående opplæringen de selv ønsker. I dag kan man ikke være borteboer med mindre man bare spiser nudler, har jobb på siden eller får økonomisk støtte fra foresatte. Vi hører stadig historier fra medlemmer om at borteboerstipendet så vidt dekker husleien. Slik skal det ikke være, sier Lona.

I den nye opplæringsloven står det at elever har rett til å begynne på og fullføre videregående opplæring, og at alle skal ha lik rett til utdanning.

– Når alle elever skal ha lik rett til utdanning, er det ikke rettferdig at elever nede i 15 årsalderen må ta standpunkt til om de har råd til å gå den videregående utdanningen de ønsker. Dette bidrar til å øke de sosioøkonomiske forskjellene i landet, forteller Lona.

Statens institutt for forbrukerforskning (SIFO) anslår at levekostnader for elever i videregående opplæring som bor alene er rundt 10 500 kr ekskludert husleie. Med den foreslåtte økningen vil en borteboer få rundt 6400 kr i måneden.

– Vi krever at regjeringen tar ansvar og finansierer borteboerstipendet slik at det dekker alle de nødvendige utgiftene man som ungdom har. Da er ikke den foreslåtte økningen nok. Vi mener at borteboerstipendet bør økes til 1,5 G, slik at elever har råd til å både leve og betale sin månedlige leie, avslutter Lona

1. Statens institutt for forbruksforskning (2022), Referansebudsjett, hentet fra https://www.oslomet.no/om/sifo/referansebudsjettet

Brenna har levert på løftet, men ikke på elevenes krav

Lørdag 5. august ga regjeringen et løfte om et utstyrsstipendløft på 40 millioner, og i dag kom regjeringens forslag til statsbudsjett. Brenna har levert på løftet, men ikke på elevenes krav, ifølge Petter Andreas Lona, leder av Elevorganisasjonen.

– Vi er glade for at regjeringen ser det gjennomtrengende behovet for et økt utstyrsstipend. Stadig hører vi historier om yrkesfagelever som må punge ut store summer fra egen lommebok for obligatorisk utstyr. Den foreslåtte stipendøkningen vil derfor være et viktig steg nærmere en gratis skole. Likevel er gratisprinsippet et stykke unna, sier Lona.

En kartlegging av elevers behov for utstyr fra 2019, viser at dagens forslag mangler 24 millioner kroner for å fullfinansiere det daverende utstyrsbehovet, påpeker Lona.

– Stipendøkningen kommer til å hjelpe norske elever, det er vel og bra, men det sikrer dem ikke retten til gratis skolegang. Både utstyrsbehovet og kostnadsbildet har endret seg etter fagfornyelsen og flere år med prisøkninger. Derfor krever vi at utstyrsstipendet økes med ytterligere 24 millioner kroner, og at det gjøres en ny kartlegging av hvor mye penger som mangler for å dekke dagens utstyrsbehov, fortsetter Lona.

Selv om flere elever de siste årene har valgt å gå yrkesfag, viser tall fra SSB at Norge i 2035 kan mangle opptil 100 000 fagarbeidere.

– Mens bedriftene skriker etter flere fagarbeidere, diskriminerer stipendordningen elever som velger yrkesfag. Hvis vi skal gjennomgå en grønn omstilling, må vi ha flere fagarbeidere. Da må det være attraktivt å velge yrkesfag, og ikke et valg man tar avhengig av foreldrenes lommebok. Derfor er regjeringens utstyrsstipendløft et viktig steg i riktig retning, men alt for uambisiøst, avslutter elevlederen.

Rambøll (2019), Kartlegging av elevers individuelle utgifter til utstyr, hentet fra https://no.ramboll.com/-/media/files/rno/publikasjoner/kartlegging-av-elevers-utgifter-til-individuelt-utstyr.pdf?la=no
NRK (2022) Vil mangle 100.000 fagarbeidere om få år, hentet fra https://www.nrk.no/osloogviken/nho_-utdanningstilbudet-ma-endres-_-kan-mangle-100.000-nyansatte-1.15825350

Elevene savner en løsning på vedlikeholdsetterslepet

Det siste året har en rekke saker om tilstanden i norske skolebygg vært i utdanningsnytt. Regjeringen svarer i dag med 8 milliarder kroner over 8 år, der staten skal ta rentekostnadene til praktiske læringsarenaer. Elevorganisasjonen er glad for at regjeringen har foreslått å gjeninnføre en rentekompensasjonsordning, men skulle gjerne likt å se at ordningen tar for seg vedlikeholdsetterslepet på norske skoler.

– Det er ett steg i riktig retning at staten tar rentekostnadene ved en skole som investerer i praktiske læringsarenaer som sløydsaler og skolekjøkken, men vi kan ikke overse det at 110 000 elever hver dag befinner seg i skolelokaler uten godkjente ventilasjonsanlegg, sier Lona.

Sist gang det ble innført en lignende rentekompensasjonsordning var beløpet trippelt så høyt som det dagens regjering foreslår. Med et vedlikeholdsetterslep ved dagens skolebygg, på 96 milliarder kroner, er åtte milliarder fordelt over åtte år et lite norgesplaster på en alvorlig soppinfeksjon.

– Vi skulle sett at beløpet på rentekompensasjonsordningen var høyere og sørget for et bedre inneklima på skolen. Det hjelper ikke med flotte sløydsaler, når elever blir dårlige av undervisningen i alle andre klasserom, påpeker Lona.

Statlig tilsyn av skolebygg

I 2019 pekte helsetilsynet på at kommunenes tilsyn “Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler” ikke sikrer elevene rett til et godt fysisk arbeidsmiljø. I alle Norges storkommuner finnes det skolebygg med den dårligste tilstandsgraden, der de aller fleste fortsatt er godkjent etter forskriften.

– Vi kan ikke overse grunnen til at vi har havnet i situasjonen med det vedlikeholdsetterslepet vi har i dag. Systemet fungerer ikke når kommunen godkjenner sine egne falleferdige klasserom og fraskriver seg selv fra vedlikeholdsansvaret. Vi trenger at tilsynet på våre skolebygg blir statlig, slik at kommunene blir ansvarliggjort for etterslepet og prioriterer vedlikehold av skolene elever blir syke av å gå på i dag, sier lederen av Elevorganisasjonen.

Foreldreutvalget for Grunnopplæringen (2022) Tilstand på skolebygg, hentet fra https://foreldreutvalgene.no/fug/materiell/tilstand-pa-skolebygg/

Rådgivende ingeniørers forening (2021), State of the Nation – Norges Tilstand 2021, hentet fra https://rif.no/wp-content/uploads/2021/05/210518_State-of-the-Nation-2021.pdf

Helsetilsynet (2019) Barns helse er folkehelse. [...], hentet fra https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/publikasjoner/rapporter2020/helsetilsynetrapport1_2020.pdf

Fire veier til flere fagarbeidere

For at vi skal få dekket behovet for fagarbeidere i fremtiden, må det bli enklere å ta yrkesfag. Det er en av Elevorganisasjonens hjertesaker, her er fire tips for å gjøre yrkesfag mer attraktivt!

Foreldreutvalg og Elevorganisasjonen jubler for milliarder til skolebygg

Fredag kom nyheten om at regjeringen legger opp til rentefrie lån på inntil en milliard kroner i året for investeringer i skoleutstyr og bygg. - Endelig et steg i riktig retning, mener Elevorganisasjonen (EO) og Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG).

En rapport fra Multiconsult fra 2022 avslørte et vedlikeholdsetterslep på 96 milliarder i norske grunnskoler og videregående skoler. Det betyr at 13 000 lærere og 110 000 elever tilbringer time etter time i klasserom med elendig ventilasjon og dårlig luft hver eneste dag.

Den såkalte rentekompensasjonsordningen, som gir kommunene rentefrie lån ved investeringer i skolebygg, er en av løsningene FUG og Elevorganisasjonen (EO) har pekt på for å gi elever og lærere arbeidsplassen de fortjener. Rentekompensasjonen ble fjernet i 2017. Fredag ble det klart at regjeringen igjen vil tilby kommuner og fylkeskommuner rentefrie lån når det investeres i skolebygg.

- En kjempesatsing
De rentefrie lånene vil gå til kommuner som foretar varige investeringer i læringsarenaer og utstyr. Målet er å bidra til en praktisk og variert skole. Det kan omfatte utvidelse eller ombygging av eksisterende skolebygg og investeringer i spesialrom som laboratorium, verksteder, sløydsaler,
biblioteker, kjøkken og musikkrom, skriver regjeringen i en pressemelding.

- Med dette løftet erkjenner regjeringen at de også har et ansvar for kvaliteten på norske skolebygg. Dette har vi jobbet hardt og lenge for, sier FUG-leder Marius Chramer.

- En kjempesatsing, sier leder for Elevorganisasjonen, Petter Andreas Lona, og fortsetter:

- Vi er også spente på hvordan dette kommer til å se ut fremover og jeg vil understreke viktigheten av at ordningen må innrettes slik at den gjør noe med vedlikeholdsetterslepet, sier Lona.

Må gjøre noe med tilsynsordningen
Forslaget – som skal ut på høring - har en ramme på åtte milliarder kroner, som etter planen skal fases inn med én milliard hvert år i åtte år.

Ordningen må innrettes slik at den også treffer andre utfordringer, som for eksempel inneklima, sier Chramer.

Samtidig advares det mot at dagens tilsynsordning, der kommunene driver tilsyn på egne bygg, får fortsette. Mange skoler drives på dispensasjon, i strid med forskrift for miljørettet helsevern.

- Det er på høy tid at man endrer forskriften og oppretter et statlig tilsyn for fysisk skolemiljø, sier Lona. Chramer er enig og forventer flere tiltak i tiden fremover.

- En milliard i året er en bra start, men regjeringen må følge opp med ytterligere bevilgninger for å bremse etterslepet og sørge for en akseptabel standard på norske skolebygg. Det fortjener elevene og det fortjener lærerne.