Har Kjerkol glemt elevenes helse?

Petter høyre smil

- I dag kom forslaget til statsbudsjettet 2024, og det ble bevilget nye 40 millioner kroner til helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Da regjeringen bevilget 45 millioner kroner ekstra til skolehelsetjenesten i fjor, forventet vi at det var starten på en reell satsing på elevers helse, men det ble verken en ambisiøs eller reell satsning, sier Petter Andreas Lona, leder av Elevorganisasjonen.

I SINTEFs rapport fra 2022, om psykisk helse, kom det frem at over 60% av norske kommuner ser unges psykiske vansker som deres største helseutfordring.

– Psykisk uhelse blant unge skyter i været, og norske elever møtes av en lukket dør hos skolehelsetjenesten. For å løse dette problemet må regjeringen lytte til elevene og øremerke nok penger til å styrke skolehelsetjenesten, sier Lona.

I dag er det ingen bemanningsnorm i skolehelsetjenesten, og kommunene velger selv hvor mange helsesykepleiere som skal ansettes på skolene. Konsekvensen er en enorm variasjon i hvor ofte helsesykepleier er tilgjengelig. Med en bemanningsnorm blir kommunene pliktige til å ansette helsesykepleiere i det antallet som er fastsatt.

- Det kan ikke være slik at enkelte elever må vente til tirsdag klokken 12 for å ha angstanfallet sitt. Vi forventer at det på sikt innføres en bemanningsnorm med minst en fulltidsansatt helsesykepleier per 250 elev. Dette vil bidra til å gi alle elever et lavterskel helsetilbud som er tilgjengelig når de trenger det, påpeker elevlederen.

Lona ønsker å minne regjeringen på at den nye opplæringsloven gir elever lovfestet rett til å fullføre videregående opplæring.

– Dersom alle elever skal fullføre videregående, må man sikre et tilgjengelig lavterskeltilbud av god kvalitet. Det betyr flere helsesykepleiere med tid til elevene, ikke en lukket og låst dør 3 dager i uken. Det betyr en bemanningsnorm og en betydelig økning i øremerkede midler. Det betyr et reelt løft i skolehelsetjenesten, avslutter lederen av Elevorganisasjonen.