EO fondet er åpent!

Nå er eo fondet åpent og vår nye maskot Eladio Fonza byr på hele        40 000kr(!!!). Av disse kan du bruke 25 000kr på elevrådsarbeid og      15 000kr på Operasjon Dagsverk på skolen din. Søknadsprosessen er SUPERENKEL! Det er bare å trykke på knappen under!

Eladio

Automatisert vurdering ved IB

Elever ved det internasjonale skoleprogrammet International Baccaleurate (IB) oppdaget når de fikk vitnemålet sitt at skolen hadde brukt en data-algoritme for å systematisk sette dem ned i karakter. Elevene føler seg urettferdig vurdert, noe vi støtter dem i.

MaxEmanuelson-_MAX0806

IB er et skoleprogram for internasjonale elever som har etablert seg i mange land verden over. På en IB-skole foregår all undervisning på engelsk, og elevene skal opp i eksamen i alle fag. Elevene får såkalte "Predicted grades" (forventede karakterer) av lærerne sine, som fungerer på samme måte som halv og-helårsvurderinger (som ikke havner på vitnemålet). Når eksamen ble avlyst på grunn av koronapandemien valgte IB-organisasjonen å, istedet for å bare gi elevene de forventede karakterene som standpunktkarakterer, kjøre karakterene deres gjennom en data-algoritme.

Algoritmen tok utgangspunkt i sammenhengen mellom forventet karakter og eksamensresultater i hvert enkelt fag ved hver enkelt skole fra tidligere år for å regne ut hva elevene mest sannsynlig hadde fått på en eksamen. Det var disse forventede eksamenskarakterene som ble trykkt på vitnemålet.

Nå ønsker IB-elevene i Norge seg et vanlig Norsk vitnemål med de forventede karakterene som lærerne har satt istedet. Elevene opplever at de har blitt satt ned i flere fag, uten noen som helst begrunnelse med fotfeste i deres egne prestasjoner eller kompetanse. Dette gjør også at elevene ikke er like konkurransedyktige i opptaket til høyere utdanning.

Vi støtter IB-elevene og mener at det er skolenes ansvar å gi alle elever et rettferdig vurderingsgrunnlag, og ikke et som sammenlikner dem med fjorårets elever uten å ta hensyn til deres egne kompetanse i hvert fag. Karakterene skal gjenspeile elevenes kompetanse, ikke hvor de kommer fra.

Oslo 09.07.2020
Elevorganisasjonen

Nytt sentralledd!

På vårt landsmøte, Elevtinget, ble i mars denne flotte gjengen valgt til å drifte organisasjonen det neste året. Dette er det påtroppende sentralleddet vårt! De tropper på 1. juli 2020.

I det kommende året har vi mange store kamper i vente. Vi skal evaluere fraværsgrensa, se nytt på eksamen, nye læreplaner skal inn i skolen og vi skal legge grunnlaget for Stortingsvalget i 2021. Jeg og det nye Sentralstyret gleder oss enormt mye til å ta kampen med dere! Dette året skal hver krik og krok av skolepolitikken i Norge farges av vår politikk, også skal vi én gang for alle minne politikerne på hvordan fremtiden bygges. Den bygges på våre premisser.

- Kristin Schultz, påtroppende leder

krisin

Kristin Schultz, påtroppende leder

Ola Nyhus, Påtroppende
generalsekretær

Ola Woo Nyhus, påtroppende generalsekretær

Påtroppende sentralstyre 2020

Sentralstyret 2020-2021

Leder: Kristin Schultz
Nestledere: Jo Sigurd Barlien, Frida Hagen
Sentralstyremedlemmer: Gabriel Aron Normann Brun, Edvard Botterli Udnæs, Ronja Larsen, Leo Laukvik, Thomas Gundersen, Harald Onseid, Sanne Torsvik, Malik Salahudeen, Kristoffer Øksnes Arentsen
Leder for OD: Sunniva Roligheten

Sentralleddet vårt består av flere organer. De finner dere her. Komiteene tropper også på 1. juli, men styret til Operasjon Dagsverk troppet på allerede 1. april.

Styret til Operason Dagsverk

Styreleder: Jens Øygard Ingebrigtsen
Leder for Operasjon Dagsverk: Sunniva Roligheten
Styremedlemmer: Sandra Butoyi, Vilde Maria Krogvold, Jakob Øvensen Aanderaa, Thea Emilie Leirvik, Svendjar Algasi, Jakob Kunze.
Leder av Elevorganisasjonen: Kristin Schultz

Desisjonskomiteen

Medlemmer: Fredrick Ian Doak, Tor Ole Bjerkan, Per Roppestad Christensen
Varamedlemmer: Sander Marken

Valgkomiteen

Medlemmer: Lykke Celine Winter Bay, Ida Pollestad Brunes, Sara Houge
Varamedlemmer: John Victor Pereira

Hovedavtalen for elever

En seier for elevdemokratiet

Den 27. mars 2020 vil og bør gå ned som en merkedag i kampen for elevdemokratiet. Kampen for at det er vi som er i skolen, som også kjenner den best, og at det kun er vi elever som vet hvordan det er å være elev. Og ikke minst er det en seier for tanken om at verdens beste skole, det er en skole på elevenes premisser. Alle partier fra Rødt til Frp var enige i vedtaket, og selv om noen ikke likte navnet en hovedavtale for elever, var alle enige i at dette var riktig løsning på et stort problem. 

Birk Blekken, nestleder i Elevorganisasjonen

Wow Birk, nå slo du kanskje litt vel på stortromma tenker du kanskje. Det er jo bare sånn at politikerne i Fredrikstad har vedtatt at man skal jobbe for å få til en avtale mellom elevråd og skoleledelser som sikrer at elevene får medvirke i sin skolehverdag. Det eneste de egentlig har bestemt, er at de som jobber i kommunen skal se på en slik avtale sammen med EO. De kan legge den i en skuff, og det kan ta laaaang tid før vi faktisk ser noe til en forandring i elevenes hverdag. Det var veldig godt resonnert, kjære leser. Men dette vedtaket er viktig, ikke bare for innholdet, men for de anerkjennelsene man legger til grunn. Rett og slett, hva er det politikerne mener problemet er, som denne avtalen skal være med på å løse? De anerkjennelsene skal jeg gå gjennom nå. 

Anerkjennelse nr. 1: lover alene kan ikke sikre god elevmedvirkning i praksis

Når vi snakker om en hovedavtale for elever, er det snakk om en avtale mellom skoleledelsen og elevrådet på skolen, der man er enige om hvordan man skal medvirke. Typiske ting som hvor ofte skal man møtes, hvilke pressmidler har man, og hva skal vi legge til grunn når vi snakker sammen om skolen. Alt slikt blir man enige om i en avtale, som to likeverdige parter. Elever og rektorer. Man sier rett og slett at slik skal vi jobbe sammen for å skape en skole der vi alle trives. 

Og mange ville nok raskt tenkt på at man jo allerede har lover som skal sikre at elevene får medvirke på. måter å sikre at elever skal ha det bra på skolen. Og lover er vell og bra. Det bestemmer jo hva vi skal jobbe mot, og at vi selvfølgelig skal la elevene medvirke i sin skolehverdag, for det er jo de som sitter på skolebenken. Men problemet er at det er nærmest umulig å lovregulere et velfungerende samarbeid. Samarbeid oppstår når to parter tar hverandre på alvor og jobber mot et felles mål. Det sikres aller best med en avtale, som selvfølgelig bygger på de lovene vi allerede har. Det har nå også politikerne gått inn for. 

En seier for elevdemokratiet

Den 27. mars 2020 vil og bør gå ned som en merkedag i kampen for elevdemokratiet. Kampen for at det er vi som er i skolen, som også kjenner den best, og at det kun er vi elever som vet hvordan det er å være elev. Og ikke minst er det en seier for tanken om at verdens beste skole, det er en skole på elevenes premisser. Alle partier fra Rødt til Frp var enige i vedtaket, og selv om noen ikke likte navnet en hovedavtale for elever, var alle enige i at dette var riktig løsning på et stort problem. 

Birk Blekken, nestleder i Elevorganisasjonen

Wow Birk, nå slo du kanskje litt vel på stortromma tenker du kanskje. Det er jo bare sånn at politikerne i Fredrikstad har vedtatt at man skal jobbe for å få til en avtale mellom elevråd og skoleledelser som sikrer at elevene får medvirke i sin skolehverdag. Det eneste de egentlig har bestemt, er at de som jobber i kommunen skal se på en slik avtale sammen med EO. De kan legge den i en skuff, og det kan ta laaaang tid før vi faktisk ser noe til en forandring i elevenes hverdag. Det var veldig godt resonnert, kjære leser. Men dette vedtaket er viktig, ikke bare for innholdet, men for de anerkjennelsene man legger til grunn. Rett og slett, hva er det politikerne mener problemet er, som denne avtalen skal være med på å løse? De anerkjennelsene skal jeg gå gjennom nå. 

Anerkjennelse nr. 1: lover alene kan ikke sikre god elevmedvirkning i praksis

Når vi snakker om en hovedavtale for elever, er det snakk om en avtale mellom skoleledelsen og elevrådet på skolen, der man er enige om hvordan man skal medvirke. Typiske ting som hvor ofte skal man møtes, hvilke pressmidler har man, og hva skal vi legge til grunn når vi snakker sammen om skolen. Alt slikt blir man enige om i en avtale, som to likeverdige parter. Elever og rektorer. Man sier rett og slett at slik skal vi jobbe sammen for å skape en skole der vi alle trives. 

Og mange ville nok raskt tenkt på at man jo allerede har lover som skal sikre at elevene får medvirke på. måter å sikre at elever skal ha det bra på skolen. Og lover er vell og bra. Det bestemmer jo hva vi skal jobbe mot, og at vi selvfølgelig skal la elevene medvirke i sin skolehverdag, for det er jo de som sitter på skolebenken. Men problemet er at det er nærmest umulig å lovregulere et velfungerende samarbeid. Samarbeid oppstår når to parter tar hverandre på alvor og jobber mot et felles mål. Det sikres aller best med en avtale, som selvfølgelig bygger på de lovene vi allerede har. Det har nå også politikerne gått inn for. 

Anerkjennelse nr. 2: Elever er svake rettighetsbærere

En av de store utfordringene når vi snakker om elevmedvirkning blir ofte snakket om med lav stemme. Nemlig det, at elever har lite forutsetninger for å faktisk kunne heve sin rett og engasjere seg i skolehverdagen. Ofte har vi nok vært redde for at dette går ut over argumentet om av vi elever ønsker å engasjere oss, og at vi faktisk ikke er dumme, uvitende barn som kun sutrer fordi vi ikke får vilja vår. Vi har et behov for både å vise at vi er sterke, handlekraftige ungdommer, samtidig som vi er ungdommer i en krevende fase i livet, hvor vi opplever vårt første møte med demokrati: Elevdemokratiet. Elevrådene. Det å krangle med læreren om hvor mange prøver som er for mange. 

Vi må faktisk lære demokrati. Vi må prøve å feile, som det er når man skal lære seg alt annet. Og da må vi gjøre det i trygge rammer, på skolen. Og skolen bør tilby disse rammene, nettopp fordi at dersom vi lærer oss spillereglene, kan vi bidra med innsikt og et engasjement som verken lærere eller rektorer har. Og det har man anerkjent når man sier at elevdemokratiet krever en avtale som sikrer medvirkning. Man må rett og slett ha noe over hodet på oss alle, som vi har skapt sammen, som bestemmer hva vi skal gjøre, og hvordan vi skal gjøre det. 

Anerkjennelse nr. 3: Vi må mektiggjøre elevene hvis vi ønsker å få til en bedre skolehverdag  

Det fantes ikke tvil hos hverken Rødt, SV, Bymiljølista (et lokalt parti), Ap, MdG, Krf, V, Høyre eller Frp om at situasjonen til det norske elevdemokratiet var uholdbar. elever fikk ikke medvirket, og medvirkning er kritisk for å få til en god skolehverdag. Hvorfor? 

Et komplisert spørsmål, men for å prøve å svare kort på det: Ingen skjønner hvordan elever faktisk har det. Og det høres kanskje ut som en klein tennåringsfase? Neida. For kan en lærer faktisk vite hvordan du har det, uten at de spør deg? Kan rektor skjønne hvordan mobbearbeidet på skolen går uten å faktisk høre med elevene? Selvfølgelig ikke. For de kan godt prøve å forestille seg hvordan elever har det, men de vil aldri kunne si sikkert hvordan elevene har det. 

Og her kommer medvirkningen inn. Elever må faktisk være med å ikke bare forklare hva problemene er, men også bistå med å finne løsninger. Da skaper vi ikke bare forståelse for hvordan det faktisk er på skolen, vi skaper også eierskap for løsningene. Nå vil jo faktisk elevrådet prøve å hjelpe til med å skape trivsel i klasserommet. Fordi vi har laget løsningene. Da kan elevrådet få finansiert den temadagen på skolen. For elevrådet har midlene. Og da kan vi skape verdens beste skole. Fordi den er på elevenes premisser. 

Statsbudsjettet 2020

Til tross for at dette er et av de strammeste budsjettene vi har sett på lenge, så har utdanning og skole vært en av vinnerne. Det er for eksempel blitt innvilget:

  • Mer penger til stipend til yrkesfagelever
  • Full finansiering av lærernormen.
    Det vil si at det skal være maks 15 elever pr. lærer på barneskolen og maks 20 elever pr. elev på ungdomsskolen og videregående.
  • Mer penger til digitalisering av skolen og nye læremidler.
MEMMMEME
Men dessverre har summene på midlene til skolehelsetjenesten stått stille til tross for utallige klager fra elevene. Disse midlene er heller ikke øremerket som betyr at kommunene ikke er pålagt å bruke disse pengene på nettopp skolehelsetjenesten. Vi har i mange år erfart at kommunene ikke bruker midlene på de skal. Derfor er ikke dette et vinn for oss lokalt. Statsbudsjettet 2020 gjenspeiler det arbeidet som har blitt lagt ned de siste årene og tatt de økonomiske innstramningene i betraktning, er det et vinn for elevbevegelsen.