Kategori: Ukategorisert

Elevene skuffet over regjeringen – utstyrsstipendet står stille

I statsbudsjettet som ble lagt frem i dag har potten for utdanningstipend blitt prisjustert, som ikke utgjør en reell endring for yrkesfagselevene. Ifølge en rambøllrapport fra 2019 manglet det kun 24 millioner kroner for å fullfinansiere utstyrsstipendet, og gjøre nødvendig utstyr for alle elevene gratis.

– Vi er enormt skuffet over at regjeringen ikke har valgt å gå inn for å gjøre utstyret på videregående gratis. I stedet for å fullfinanasiere utstyrsstipendet, har regjeringen valgt å bevilge 20 millioner på sarkofager til kongen og dronningen. Her har elevene blitt kraftig nedprioritert, sier Madelen Kloster, leder i Elevorganisasjonen.

Uten et fullfinansiert utstyrsstipend, betyr det at mange yrkesfagelever må betale for skoleutstyr fra egen lomme, eller foreldrenes.

– Det er utrolig viktig at alle får like muligheter til å begynne på det utdanningsløpet man vil. Uten et stipend vil noen elever få dekket sitt utstyr av foreldre, og andre får ikke muligheten til å begynne. Skolen er ikke gratis for alle, dette er en trist sannhet, som vi håpet regjeringen ville fikse i år, fortsetter Kloster.

Utstyret på yrkesfag er dyrest. Selv om flere elever de siste årene har valgt å gå yrkesfag, viser tall fra SSB at Norge i 2035 kan mangle opptil 100 000 fagarbeidere.

– Uten et utstyrsstipend som gjør skolegangen gratis, vil vi aldri kunne få nok fagarbeidere for fremtiden. Vi må gjøre det attraktivt å velge yrkesfag for å få dette til, ikke pålegge de som starter på yrkesfag allerede det første året når de må betale tusenvis fra egen lomme, avslutter lederen av Elevorganisasjonen. .

kilder:
Rambøll (2019), Kartlegging av elevers individuelle utgifter til utstyr, hentet fra https://no.ramboll.com/-/media/files/rno/publikasjoner/kartlegging-av-elevers-utgifter-til-individuelt-utstyr.pdf?la=no

NRK (2022) Vil mangle 100.000 fagarbeidere om få år, hentet fra https://www.nrk.no/osloogviken/nho_-utdanningstilbudet-ma-endres-_-kan-mangle-100.000-nyansatte-1.15825350

Elevorganisasjonen om Statsbudsjettet 2024

Fredag 6. oktober ble regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2024 presentert. Det foreligger ingen kutt, men heller ingen store satsinger i skolebudsjettet. “Norske elever fortjener en satsning på psykisk helse og en gratis skole ”, sier Petter Andreas Lona, leder av Elevorganisasjonen

Skolehelsetjenesten
Regjeringen bevilger 40 millioner kroner mer til helsestasjoner og skolehelsetjenesten, i sin opptrappingsplan for psykisk helse. Regjeringen bevilget 45 millioner kroner ekstra til skolehelsetjenesten i fjor, da trodde vi det var starten på en reell satsing på elevers helse, men det ble verken en ambisiøs eller reell satsning.

- Det er en psykisk helse epidemi blant norske elever, vi forventer at regjeringen tar den problemstillingen på alvor, sier Petter Andreas Lona, leder i Elevorganisasjonen

Statsbudsjettet 2024

Utstyrsstipend
En fullfinansiering av utstyrsstipendet koster 64 millioner kroner, likevell velger regjeringen å kun øke det med 40 millioner kroner. Regjeringen har hatt en historisk mulighet til å fullfinansiere utsstyrstipendet, men velger allikavel å ikke gjøre det, mener vi.

Borteboere
Regjeringen øker borteboerstipendet med 60 millioner kroner, noe vi er fornøyde med. Dette betyr 829 kr mer i måneden for borteboende videregående elever. Det er ikke rettferdig at elever nede i 15 årsalderen må ta standpunkt til om de har råd til å gå den videregående utdanningen de ønsker. Derfor håpet vi på en høyere økning i borteboerstipendet.

Petter sur

Petter Andreas Lona, foto: Elevorganisasjonen

Skolebygg
Det siste året har en rekke saker om tilstanden i norske skolebygg vært i media. Regjeringen svarer i dag med 8 milliarder kroner over 8 år, der staten skal ta rentekostnadene til praktiske læringsarenaer. Elevorganisasjonen er glad for at regjeringen har foreslått å gjeninnføre en rentekompensasjonsordning, men skulle gjerne likt å se at ordningen også tar for seg vedlikeholdsetterslepet på norske skoler.

- Det hjelper ikke med flotte sløydsaler, når elever blir dårlige av undervisningen i alle andre klasserom, sier Lona.

Har Kjerkol glemt elevenes helse?

Petter høyre smil

- I dag kom forslaget til statsbudsjettet 2024, og det ble bevilget nye 40 millioner kroner til helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Da regjeringen bevilget 45 millioner kroner ekstra til skolehelsetjenesten i fjor, forventet vi at det var starten på en reell satsing på elevers helse, men det ble verken en ambisiøs eller reell satsning, sier Petter Andreas Lona, leder av Elevorganisasjonen.

I SINTEFs rapport fra 2022, om psykisk helse, kom det frem at over 60% av norske kommuner ser unges psykiske vansker som deres største helseutfordring.

– Psykisk uhelse blant unge skyter i været, og norske elever møtes av en lukket dør hos skolehelsetjenesten. For å løse dette problemet må regjeringen lytte til elevene og øremerke nok penger til å styrke skolehelsetjenesten, sier Lona.

I dag er det ingen bemanningsnorm i skolehelsetjenesten, og kommunene velger selv hvor mange helsesykepleiere som skal ansettes på skolene. Konsekvensen er en enorm variasjon i hvor ofte helsesykepleier er tilgjengelig. Med en bemanningsnorm blir kommunene pliktige til å ansette helsesykepleiere i det antallet som er fastsatt.

- Det kan ikke være slik at enkelte elever må vente til tirsdag klokken 12 for å ha angstanfallet sitt. Vi forventer at det på sikt innføres en bemanningsnorm med minst en fulltidsansatt helsesykepleier per 250 elev. Dette vil bidra til å gi alle elever et lavterskel helsetilbud som er tilgjengelig når de trenger det, påpeker elevlederen.

Lona ønsker å minne regjeringen på at den nye opplæringsloven gir elever lovfestet rett til å fullføre videregående opplæring.

– Dersom alle elever skal fullføre videregående, må man sikre et tilgjengelig lavterskeltilbud av god kvalitet. Det betyr flere helsesykepleiere med tid til elevene, ikke en lukket og låst dør 3 dager i uken. Det betyr en bemanningsnorm og en betydelig økning i øremerkede midler. Det betyr et reelt løft i skolehelsetjenesten, avslutter lederen av Elevorganisasjonen.

Elevene savner en løsning på vedlikeholdsetterslepet

Det siste året har en rekke saker om tilstanden i norske skolebygg vært i utdanningsnytt. Regjeringen svarer i dag med 8 milliarder kroner over 8 år, der staten skal ta rentekostnadene til praktiske læringsarenaer. Elevorganisasjonen er glad for at regjeringen har foreslått å gjeninnføre en rentekompensasjonsordning, men skulle gjerne likt å se at ordningen tar for seg vedlikeholdsetterslepet på norske skoler.


– Det er ett steg i riktig retning at staten tar rentekostnadene ved en skole som investerer i praktiske læringsarenaer som sløydsaler og skolekjøkken, men vi kan ikke overse det at 110 000 elever hver dag befinner seg i skolelokaler uten godkjente ventilasjonsanlegg, sier Lona.

 

Sist gang det ble innført en lignende rentekompensasjonsordning var beløpet trippelt så høyt som det dagens regjering foreslår. Med et vedlikeholdsetterslep ved dagens skolebygg, på 96 milliarder kroner, er åtte milliarder fordelt over åtte år et lite norgesplaster på en alvorlig soppinfeksjon.

 

– Vi skulle sett at beløpet på rentekompensasjonsordningen var høyere og sørget for et bedre inneklima på skolen. Det hjelper ikke med flotte sløydsaler, når elever blir dårlige av undervisningen i alle andre klasserom, påpeker Lona.

 

Statlig tilsyn av skolebygg

I 2019 pekte helsetilsynet på at kommunenes tilsyn “Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler” ikke sikrer elevene rett til et godt fysisk arbeidsmiljø. I alle Norges storkommuner finnes det skolebygg med den dårligste tilstandsgraden, der de aller fleste fortsatt er godkjent etter forskriften.


– Vi kan ikke overse grunnen til at vi har havnet i situasjonen med det vedlikeholdsetterslepet vi har i dag. Systemet fungerer ikke når kommunen godkjenner sine egne falleferdige klasserom og fraskriver seg selv fra vedlikeholdsansvaret. Vi trenger at tilsynet på våre skolebygg blir statlig, slik at kommunene blir ansvarliggjort for etterslepet og prioriterer vedlikehold av skolene  elever blir syke av å gå på i dag, sier lederen av Elevorganisasjonen.

  1. Foreldreutvalget for Grunnopplæringen (2022) Tilstand på skolebygg, hentet fra https://foreldreutvalgene.no/fug/materiell/tilstand-pa-skolebygg/
  2. Rådgivende ingeniørers forening (2021), State of the Nation – Norges Tilstand 2021, hentet fra  https://rif.no/wp-content/uploads/2021/05/210518_State-of-the-Nation-2021.pdf
  3. Helsetilsynet (2019) Barns helse er folkehelse. [...], hentet fra https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/publikasjoner/rapporter2020/helsetilsynetrapport1_2020.pdf

Fire veier til flere fagarbeidere

For at vi skal få dekket behovet for fagarbeidere i fremtiden, må det bli enklere å ta yrkesfag. Det er en av Elevorganisasjonens hjertesaker, her er fire tips for å gjøre yrkesfag mer attraktivt!

Foreldreutvalg og Elevorganisasjonen jubler for milliarder til skolebygg

Fredag kom nyheten om at regjeringen legger opp til rentefrie lån på inntil en milliard kroner i året for investeringer i skoleutstyr og bygg. - Endelig et steg i riktig retning, mener Elevorganisasjonen (EO) og Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG).

En rapport fra Multiconsult fra 2022 avslørte et vedlikeholdsetterslep på 96 milliarder i norske grunnskoler og videregående skoler. Det betyr at 13 000 lærere og 110 000 elever tilbringer time etter time i klasserom med elendig ventilasjon og dårlig luft hver eneste dag.

Den såkalte rentekompensasjonsordningen, som gir kommunene rentefrie lån ved investeringer i skolebygg, er en av løsningene FUG og Elevorganisasjonen (EO) har pekt på for å gi elever og lærere arbeidsplassen de fortjener. Rentekompensasjonen ble fjernet i 2017. Fredag ble det klart at regjeringen igjen vil tilby kommuner og fylkeskommuner rentefrie lån når det investeres i skolebygg.

- En kjempesatsing
De rentefrie lånene vil gå til kommuner som foretar varige investeringer i læringsarenaer og utstyr. Målet er å bidra til en praktisk og variert skole. Det kan omfatte utvidelse eller ombygging av eksisterende skolebygg og investeringer i spesialrom som laboratorium, verksteder, sløydsaler,
biblioteker, kjøkken og musikkrom, skriver regjeringen i en pressemelding.

Marius Chramer (2)

- Med dette løftet erkjenner regjeringen at de også har et ansvar for kvaliteten på norske skolebygg. Dette har vi jobbet hardt og lenge for, sier FUG-leder Marius Chramer.

Petter front

- En kjempesatsing, sier leder for Elevorganisasjonen, Petter Andreas Lona, og fortsetter:

- Vi er også spente på hvordan dette kommer til å se ut fremover og jeg vil understreke viktigheten av at ordningen må innrettes slik at den gjør noe med vedlikeholdsetterslepet, sier Lona.

Må gjøre noe med tilsynsordningen
Forslaget – som skal ut på høring - har en ramme på åtte milliarder kroner, som etter planen skal fases inn med én milliard hvert år i åtte år.

Ordningen må innrettes slik at den også treffer andre utfordringer, som for eksempel inneklima, sier Chramer.

Samtidig advares det mot at dagens tilsynsordning, der kommunene driver tilsyn på egne bygg, får fortsette. Mange skoler drives på dispensasjon, i strid med forskrift for miljørettet helsevern.

- Det er på høy tid at man endrer forskriften og oppretter et statlig tilsyn for fysisk skolemiljø, sier Lona. Chramer er enig og forventer flere tiltak i tiden fremover.

- En milliard i året er en bra start, men regjeringen må følge opp med ytterligere bevilgninger for å bremse etterslepet og sørge for en akseptabel standard på norske skolebygg. Det fortjener elevene og det fortjener lærerne.