Kategori: Politikk

Automatisert vurdering ved IB

Elever ved det internasjonale skoleprogrammet International Baccaleurate (IB) oppdaget når de fikk vitnemålet sitt at skolen hadde brukt en data-algoritme for å systematisk sette dem ned i karakter. Elevene føler seg urettferdig vurdert, noe vi støtter dem i.

MaxEmanuelson-_MAX0806

IB er et skoleprogram for internasjonale elever som har etablert seg i mange land verden over. På en IB-skole foregår all undervisning på engelsk, og elevene skal opp i eksamen i alle fag. Elevene får såkalte "Predicted grades" (forventede karakterer) av lærerne sine, som fungerer på samme måte som halv og-helårsvurderinger (som ikke havner på vitnemålet). Når eksamen ble avlyst på grunn av koronapandemien valgte IB-organisasjonen å, istedet for å bare gi elevene de forventede karakterene som standpunktkarakterer, kjøre karakterene deres gjennom en data-algoritme.

Algoritmen tok utgangspunkt i sammenhengen mellom forventet karakter og eksamensresultater i hvert enkelt fag ved hver enkelt skole fra tidligere år for å regne ut hva elevene mest sannsynlig hadde fått på en eksamen. Det var disse forventede eksamenskarakterene som ble trykkt på vitnemålet.

Nå ønsker IB-elevene i Norge seg et vanlig Norsk vitnemål med de forventede karakterene som lærerne har satt istedet. Elevene opplever at de har blitt satt ned i flere fag, uten noen som helst begrunnelse med fotfeste i deres egne prestasjoner eller kompetanse. Dette gjør også at elevene ikke er like konkurransedyktige i opptaket til høyere utdanning.

Vi støtter IB-elevene og mener at det er skolenes ansvar å gi alle elever et rettferdig vurderingsgrunnlag, og ikke et som sammenlikner dem med fjorårets elever uten å ta hensyn til deres egne kompetanse i hvert fag. Karakterene skal gjenspeile elevenes kompetanse, ikke hvor de kommer fra.

Oslo 09.07.2020
Elevorganisasjonen

Hovedavtalen for elever

En seier for elevdemokratiet

Den 27. mars 2020 vil og bør gå ned som en merkedag i kampen for elevdemokratiet. Kampen for at det er vi som er i skolen, som også kjenner den best, og at det kun er vi elever som vet hvordan det er å være elev. Og ikke minst er det en seier for tanken om at verdens beste skole, det er en skole på elevenes premisser. Alle partier fra Rødt til Frp var enige i vedtaket, og selv om noen ikke likte navnet en hovedavtale for elever, var alle enige i at dette var riktig løsning på et stort problem. 

Birk Blekken, nestleder i Elevorganisasjonen

Wow Birk, nå slo du kanskje litt vel på stortromma tenker du kanskje. Det er jo bare sånn at politikerne i Fredrikstad har vedtatt at man skal jobbe for å få til en avtale mellom elevråd og skoleledelser som sikrer at elevene får medvirke i sin skolehverdag. Det eneste de egentlig har bestemt, er at de som jobber i kommunen skal se på en slik avtale sammen med EO. De kan legge den i en skuff, og det kan ta laaaang tid før vi faktisk ser noe til en forandring i elevenes hverdag. Det var veldig godt resonnert, kjære leser. Men dette vedtaket er viktig, ikke bare for innholdet, men for de anerkjennelsene man legger til grunn. Rett og slett, hva er det politikerne mener problemet er, som denne avtalen skal være med på å løse? De anerkjennelsene skal jeg gå gjennom nå. 

Anerkjennelse nr. 1: lover alene kan ikke sikre god elevmedvirkning i praksis

Når vi snakker om en hovedavtale for elever, er det snakk om en avtale mellom skoleledelsen og elevrådet på skolen, der man er enige om hvordan man skal medvirke. Typiske ting som hvor ofte skal man møtes, hvilke pressmidler har man, og hva skal vi legge til grunn når vi snakker sammen om skolen. Alt slikt blir man enige om i en avtale, som to likeverdige parter. Elever og rektorer. Man sier rett og slett at slik skal vi jobbe sammen for å skape en skole der vi alle trives. 

Og mange ville nok raskt tenkt på at man jo allerede har lover som skal sikre at elevene får medvirke på. måter å sikre at elever skal ha det bra på skolen. Og lover er vell og bra. Det bestemmer jo hva vi skal jobbe mot, og at vi selvfølgelig skal la elevene medvirke i sin skolehverdag, for det er jo de som sitter på skolebenken. Men problemet er at det er nærmest umulig å lovregulere et velfungerende samarbeid. Samarbeid oppstår når to parter tar hverandre på alvor og jobber mot et felles mål. Det sikres aller best med en avtale, som selvfølgelig bygger på de lovene vi allerede har. Det har nå også politikerne gått inn for. 

En seier for elevdemokratiet

Den 27. mars 2020 vil og bør gå ned som en merkedag i kampen for elevdemokratiet. Kampen for at det er vi som er i skolen, som også kjenner den best, og at det kun er vi elever som vet hvordan det er å være elev. Og ikke minst er det en seier for tanken om at verdens beste skole, det er en skole på elevenes premisser. Alle partier fra Rødt til Frp var enige i vedtaket, og selv om noen ikke likte navnet en hovedavtale for elever, var alle enige i at dette var riktig løsning på et stort problem. 

Birk Blekken, nestleder i Elevorganisasjonen

Wow Birk, nå slo du kanskje litt vel på stortromma tenker du kanskje. Det er jo bare sånn at politikerne i Fredrikstad har vedtatt at man skal jobbe for å få til en avtale mellom elevråd og skoleledelser som sikrer at elevene får medvirke i sin skolehverdag. Det eneste de egentlig har bestemt, er at de som jobber i kommunen skal se på en slik avtale sammen med EO. De kan legge den i en skuff, og det kan ta laaaang tid før vi faktisk ser noe til en forandring i elevenes hverdag. Det var veldig godt resonnert, kjære leser. Men dette vedtaket er viktig, ikke bare for innholdet, men for de anerkjennelsene man legger til grunn. Rett og slett, hva er det politikerne mener problemet er, som denne avtalen skal være med på å løse? De anerkjennelsene skal jeg gå gjennom nå. 

Anerkjennelse nr. 1: lover alene kan ikke sikre god elevmedvirkning i praksis

Når vi snakker om en hovedavtale for elever, er det snakk om en avtale mellom skoleledelsen og elevrådet på skolen, der man er enige om hvordan man skal medvirke. Typiske ting som hvor ofte skal man møtes, hvilke pressmidler har man, og hva skal vi legge til grunn når vi snakker sammen om skolen. Alt slikt blir man enige om i en avtale, som to likeverdige parter. Elever og rektorer. Man sier rett og slett at slik skal vi jobbe sammen for å skape en skole der vi alle trives. 

Og mange ville nok raskt tenkt på at man jo allerede har lover som skal sikre at elevene får medvirke på. måter å sikre at elever skal ha det bra på skolen. Og lover er vell og bra. Det bestemmer jo hva vi skal jobbe mot, og at vi selvfølgelig skal la elevene medvirke i sin skolehverdag, for det er jo de som sitter på skolebenken. Men problemet er at det er nærmest umulig å lovregulere et velfungerende samarbeid. Samarbeid oppstår når to parter tar hverandre på alvor og jobber mot et felles mål. Det sikres aller best med en avtale, som selvfølgelig bygger på de lovene vi allerede har. Det har nå også politikerne gått inn for. 

Anerkjennelse nr. 2: Elever er svake rettighetsbærere

En av de store utfordringene når vi snakker om elevmedvirkning blir ofte snakket om med lav stemme. Nemlig det, at elever har lite forutsetninger for å faktisk kunne heve sin rett og engasjere seg i skolehverdagen. Ofte har vi nok vært redde for at dette går ut over argumentet om av vi elever ønsker å engasjere oss, og at vi faktisk ikke er dumme, uvitende barn som kun sutrer fordi vi ikke får vilja vår. Vi har et behov for både å vise at vi er sterke, handlekraftige ungdommer, samtidig som vi er ungdommer i en krevende fase i livet, hvor vi opplever vårt første møte med demokrati: Elevdemokratiet. Elevrådene. Det å krangle med læreren om hvor mange prøver som er for mange. 

Vi må faktisk lære demokrati. Vi må prøve å feile, som det er når man skal lære seg alt annet. Og da må vi gjøre det i trygge rammer, på skolen. Og skolen bør tilby disse rammene, nettopp fordi at dersom vi lærer oss spillereglene, kan vi bidra med innsikt og et engasjement som verken lærere eller rektorer har. Og det har man anerkjent når man sier at elevdemokratiet krever en avtale som sikrer medvirkning. Man må rett og slett ha noe over hodet på oss alle, som vi har skapt sammen, som bestemmer hva vi skal gjøre, og hvordan vi skal gjøre det. 

Anerkjennelse nr. 3: Vi må mektiggjøre elevene hvis vi ønsker å få til en bedre skolehverdag  

Det fantes ikke tvil hos hverken Rødt, SV, Bymiljølista (et lokalt parti), Ap, MdG, Krf, V, Høyre eller Frp om at situasjonen til det norske elevdemokratiet var uholdbar. elever fikk ikke medvirket, og medvirkning er kritisk for å få til en god skolehverdag. Hvorfor? 

Et komplisert spørsmål, men for å prøve å svare kort på det: Ingen skjønner hvordan elever faktisk har det. Og det høres kanskje ut som en klein tennåringsfase? Neida. For kan en lærer faktisk vite hvordan du har det, uten at de spør deg? Kan rektor skjønne hvordan mobbearbeidet på skolen går uten å faktisk høre med elevene? Selvfølgelig ikke. For de kan godt prøve å forestille seg hvordan elever har det, men de vil aldri kunne si sikkert hvordan elevene har det. 

Og her kommer medvirkningen inn. Elever må faktisk være med å ikke bare forklare hva problemene er, men også bistå med å finne løsninger. Da skaper vi ikke bare forståelse for hvordan det faktisk er på skolen, vi skaper også eierskap for løsningene. Nå vil jo faktisk elevrådet prøve å hjelpe til med å skape trivsel i klasserommet. Fordi vi har laget løsningene. Da kan elevrådet få finansiert den temadagen på skolen. For elevrådet har midlene. Og da kan vi skape verdens beste skole. Fordi den er på elevenes premisser. 

Søke til Politisk utvalg

Elevorganisasjonen jobber med mye forskjellig, og i stor grad er det Sentralstyret og fylkesstyrene som utfører dette arbeidet. Men når det skal jobbes med spesifikke områder som yrkesfag eller internasjonalt arbeid, har vi noen ekspertutvalg som bistår. Disse består av personer fra forskjellig deler av organisasjonen, som kan bidra med sin kompetanse innen de forskjellige områdene.

Nå skal det også velges et politisk utvalg, og her trenger vi personer som vil være med å gjøre oss bedre politisk. 

Det politiske utvalget skal være et ekspertutvalg når det kommer til
politisk påvirkningsarbeid og øke organisasjonens kunnskap og kvalitet på dette fagområdet. Utvalget skal stimulere til debatt og være en objektiv stemme når
skolepolitiske saker debatteres. I tillegg til dette skal de også skolere organisasjonen i ulike måter å drive politisk påvirkningsarbeid på, og komme med forslag til hvordan organisasjonen bedre kan representere medlemmene politisk.

Hvordan stiller man?

Hvis du ønsker å stille til komiteen så søk via søknadsskjemaet. Slik utvalget velges er at Sentralstyret, basert på søknadene som kommer inn, innstiller på hvem som skal sitte i utvalget. Ut ifra denne innstillingen velger Landsstyret hvem som skal sitte i komiteen.

Søknadsfristen var 13. oktober

Utvalget ble satt ned den 19.10.2019. Du informasjon om politisk utvalg her.

Plassene man kan stille til:

- En (1) person fra Sentralstyret

- En (1) person fra Sentralstyret med sekretærfunksjon uten stemmerett

- En (1) person fra Landsstyret

- En (1) person fra Fylkesstyrene

- To (2) elever eller lærlinger som
hverken innehar eller har innehatt tillitsverv i Elevorganisasjonen

- To (2) åpne plasser med bakgrunn fra partipolitisk uavhengige barne- og ungdomsorganisasjoner

Statsbudsjettet 2020

Til tross for at dette er et av de strammeste budsjettene vi har sett på lenge, så har utdanning og skole vært en av vinnerne. Det er for eksempel blitt innvilget:

  • Mer penger til stipend til yrkesfagelever
  • Full finansiering av lærernormen.
    Det vil si at det skal være maks 15 elever pr. lærer på barneskolen og maks 20 elever pr. elev på ungdomsskolen og videregående.
  • Mer penger til digitalisering av skolen og nye læremidler.
MEMMMEME
Men dessverre har summene på midlene til skolehelsetjenesten stått stille til tross for utallige klager fra elevene. Disse midlene er heller ikke øremerket som betyr at kommunene ikke er pålagt å bruke disse pengene på nettopp skolehelsetjenesten. Vi har i mange år erfart at kommunene ikke bruker midlene på de skal. Derfor er ikke dette et vinn for oss lokalt. Statsbudsjettet 2020 gjenspeiler det arbeidet som har blitt lagt ned de siste årene og tatt de økonomiske innstramningene i betraktning, er det et vinn for elevbevegelsen.

Skolegang til ungdom med endelig avslag på asylsøknad

13. november skal Stortinget behandle et representantforslag om skolegang til ungdom med endelig avslag på asylsøknad. Elevorganisasjonen stiller seg bak forslaget!
En samlet sektor 
Det er sjelden skolesektoren er helt enige om noe som omhandler skole. Denne saken er et unntak. Elevorganisasjonen, Utdanningsforbundet, Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Lektorlaget, Skolelederforbundet, Skolenes landsforbund og Pedagogstudentene er samlet: ungdommer som får avslag på asylsøknaden sin må få muligheten til å gå på skole frem til utsendelsesdato.
Ungdom som har fått endelig avslag på asylsøknaden sin har i dag ingen garanti for at de kan få gå på skolen fram til de venter på utsendelse. Dette er hjemlet i Opplæringslovens § 3-1 Rett til vidaregåande opplæring for ungdom:
"For dei som får avslag på søknaden om opphaldsløyve, gjeld retten til vidaregåande opplæring etter denne paragrafen fram til dato for endeleg vedtak."
Det er fylkeskommunene selv som avgjør om disse ungdommene får skoleplass i påvente av utsendelse, og praksisen er svært ulik fra fylke til fylke. Elevorganisasjonen ønsker å ta til orde for en lovendring som kan garantere denne gruppen ungdom skoleplass frem til utsendelse. Elevorganisasjonen tar til orde for dette av flere grunner.
Strider mot internasjonale forpliktelser
Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen, ratifisert av Norge, sier at intet menneske skal nektes retten til utdanning, og FNs Barnekonvensjon (artikkel 28) stadfester at utdanning er en universell rettighet. Etter artikkel 2 nr. 1 skal staten respektere og sikre ethvert barn innenfor dets jurisdiksjon de rettighetene som følger av barnekonvensjonen. Barneombudets vurdering er at videregående utdanning er en del av det trettenårige skoleløpet i Norge. Norge har derfor et ansvar for å tilby utdanning for ungdom som oppholder seg innenfor våre grenser, uavhengig av om de har fått endelig avslag eller ikke.
Forskjellsbehandling 
I Norge er lovverket klinkende klart: ungdommene som har fått endelig avslag på asylsøknaden sin har ikke rett til videregående opplæring. Men, som nevnt, har vi også klare internasjonale forpliktelser. Fylkeskommunene i Norge er ikke pålagt å tilby disse ungdommene videregående opplæring. Dette gir hver enkelt fylkeskommune mulighet til å selv avgjøre om de skal tilby opplæring for ungdom som har fått endelig avslag på asylsøknaden sin eller ikke. Av slik praksis oppstår det forskjellsbehandling, og for at dette skal opphøre, må lovverket i Norge endres slik at det følger internasjonale forpliktelser. Å følge eller bryte internasjonale lover skal ikke være et valg man kan ta, og fylket du befinner deg i skal ikke være avgjørende for om du får gå på skole eller ikke.
Kostnad og antall
Press, Redd Barnas ungdomsorganisasjon, anslår at det er omtrent 60 -70 ungdommer på landsbasis som faller inn under gruppa Ungdom med endelig avslag uten skoleplass, og som vil påvirkes direkte av en eventuell lovendring. Ungdommene er spredt ut på mottak i hele landet. Forutsatt at disse ungdommene får fortsette i undervisningssituasjonen de var i før de fikk endelig avslag, og med utgangspunkt i at fylkeskommunen i snitt bruker 158 200 per elev i videregående opplæring jamfør Utdanningsspeilet 2017 vil det koste omtrent 11,5 millioner kroner å gi 2 dem skoleplass. Dette utgjør 0,003% av den totale kostnaden for norske elever i videregående opplæring. Utdanningsspeilet 2017 4.4 Kostnader til videregående opplæring2
Vårt forslag 
Elevorganisasjonen tar i utgangspunktet ikke til orde for at ungdommer med endelig avslag skal få fullføre utdanningsløpet sitt, og dermed forsinke utsendelse. Vi ønsker at disse ungdommene skal få ha en skolehverdag i påvente av utsendelse. En hverdag i limbo er helsefarlig, og en forutsigbar skolehverdag kan betydelig forbedre livssituasjonen for ungdom som har fått endelig avslag på asylsøknaden sin og venter på utsendelse.
Å vente på å sendes ut av Norge hindrer disse ungdommene fra å ta utdanning i hjemlandet sitt. Fafo-rapporten Normalitet i Limbo viser til at 3 over halvparten av ungdommene som venter på utsendelse, venter i over tre år. Det er dyrebar tid ungdommene kunne brukt på utdannelse i hjemlandet sitt, som i stedet brukes på å sitte i limbo i Norge. Da har Norge et ansvar for å tilby disse ungdommene utdanning mens de venter på utsendelse.
Elevorganisasjonen anbefaler at disse ungdommene får fortsette i undervisningssituasjonen de hadde før de mottok et endelig avslag. Å opprette egne løp kan være kostbart, og bidra til å isolere dem fra det sosiale nettverket de har etablert på skolen. Å utvikle sosial og emosjonell kompetanse i en ordinær klasseromssituasjon vil også gi disse ungdommene verktøy de kan bruke i videre utdanning og liv etter utsendelse.