Søke til Politisk utvalg

Elevorganisasjonen jobber med mye forskjellig, og i stor grad er det Sentralstyret og fylkesstyrene som utfører dette arbeidet. Men når det skal jobbes med spesifikke områder som yrkesfag eller internasjonalt arbeid, har vi noen ekspertutvalg som bistår. Disse består av personer fra forskjellig deler av organisasjonen, som kan bidra med sin kompetanse innen de forskjellige områdene.

Nå skal det også velges et politisk utvalg, og her trenger vi personer som vil være med å gjøre oss bedre politisk. 

Det politiske utvalget skal være et ekspertutvalg når det kommer til
politisk påvirkningsarbeid og øke organisasjonens kunnskap og kvalitet på dette fagområdet. Utvalget skal stimulere til debatt og være en objektiv stemme når
skolepolitiske saker debatteres. I tillegg til dette skal de også skolere organisasjonen i ulike måter å drive politisk påvirkningsarbeid på, og komme med forslag til hvordan organisasjonen bedre kan representere medlemmene politisk.

Hvordan stiller man?

Hvis du ønsker å stille til komiteen så søk via søknadsskjemaet. Slik utvalget velges er at Sentralstyret, basert på søknadene som kommer inn, innstiller på hvem som skal sitte i utvalget. Ut ifra denne innstillingen velger Landsstyret hvem som skal sitte i komiteen.

Søknadsfristen var 13. oktober

Utvalget ble satt ned den 19.10.2019. Du informasjon om politisk utvalg her.

Plassene man kan stille til:

- En (1) person fra Sentralstyret

- En (1) person fra Sentralstyret med sekretærfunksjon uten stemmerett

- En (1) person fra Landsstyret

- En (1) person fra Fylkesstyrene

- To (2) elever eller lærlinger som
hverken innehar eller har innehatt tillitsverv i Elevorganisasjonen

- To (2) åpne plasser med bakgrunn fra partipolitisk uavhengige barne- og ungdomsorganisasjoner

Statsbudsjettet 2020

Til tross for at dette er et av de strammeste budsjettene vi har sett på lenge, så har utdanning og skole vært en av vinnerne. Det er for eksempel blitt innvilget:

  • Mer penger til stipend til yrkesfagelever
  • Full finansiering av lærernormen.
    Det vil si at det skal være maks 15 elever pr. lærer på barneskolen og maks 20 elever pr. elev på ungdomsskolen og videregående.
  • Mer penger til digitalisering av skolen og nye læremidler.
The Storting is the supreme legislature of Norway, located in Oslo. Parliament was established by the Constitution of Norway in 1814 and is designed by Emil Victor Langlet.
Men dessverre har summene på midlene til skolehelsetjenesten stått stille til tross for utallige klager fra elevene. Disse midlene er heller ikke øremerket som betyr at kommunene ikke er pålagt å bruke disse pengene på nettopp skolehelsetjenesten. Vi har i mange år erfart at kommunene ikke bruker midlene på de skal. Derfor er ikke dette et vinn for oss lokalt. Statsbudsjettet 2020 gjenspeiler det arbeidet som har blitt lagt ned de siste årene og tatt de økonomiske innstramningene i betraktning, er det et vinn for elevbevegelsen.

Skolegang til ungdom med endelig avslag på asylsøknad

13. november skal Stortinget behandle et representantforslag om skolegang til ungdom med endelig avslag på asylsøknad. Elevorganisasjonen stiller seg bak forslaget!
En samlet sektor 
Det er sjelden skolesektoren er helt enige om noe som omhandler skole. Denne saken er et unntak. Elevorganisasjonen, Utdanningsforbundet, Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Lektorlaget, Skolelederforbundet, Skolenes landsforbund og Pedagogstudentene er samlet: ungdommer som får avslag på asylsøknaden sin må få muligheten til å gå på skole frem til utsendelsesdato.
Ungdom som har fått endelig avslag på asylsøknaden sin har i dag ingen garanti for at de kan få gå på skolen fram til de venter på utsendelse. Dette er hjemlet i Opplæringslovens § 3-1 Rett til vidaregåande opplæring for ungdom:
"For dei som får avslag på søknaden om opphaldsløyve, gjeld retten til vidaregåande opplæring etter denne paragrafen fram til dato for endeleg vedtak."
Det er fylkeskommunene selv som avgjør om disse ungdommene får skoleplass i påvente av utsendelse, og praksisen er svært ulik fra fylke til fylke. Elevorganisasjonen ønsker å ta til orde for en lovendring som kan garantere denne gruppen ungdom skoleplass frem til utsendelse. Elevorganisasjonen tar til orde for dette av flere grunner.
Strider mot internasjonale forpliktelser
Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen, ratifisert av Norge, sier at intet menneske skal nektes retten til utdanning, og FNs Barnekonvensjon (artikkel 28) stadfester at utdanning er en universell rettighet. Etter artikkel 2 nr. 1 skal staten respektere og sikre ethvert barn innenfor dets jurisdiksjon de rettighetene som følger av barnekonvensjonen. Barneombudets vurdering er at videregående utdanning er en del av det trettenårige skoleløpet i Norge. Norge har derfor et ansvar for å tilby utdanning for ungdom som oppholder seg innenfor våre grenser, uavhengig av om de har fått endelig avslag eller ikke.
Forskjellsbehandling 
I Norge er lovverket klinkende klart: ungdommene som har fått endelig avslag på asylsøknaden sin har ikke rett til videregående opplæring. Men, som nevnt, har vi også klare internasjonale forpliktelser. Fylkeskommunene i Norge er ikke pålagt å tilby disse ungdommene videregående opplæring. Dette gir hver enkelt fylkeskommune mulighet til å selv avgjøre om de skal tilby opplæring for ungdom som har fått endelig avslag på asylsøknaden sin eller ikke. Av slik praksis oppstår det forskjellsbehandling, og for at dette skal opphøre, må lovverket i Norge endres slik at det følger internasjonale forpliktelser. Å følge eller bryte internasjonale lover skal ikke være et valg man kan ta, og fylket du befinner deg i skal ikke være avgjørende for om du får gå på skole eller ikke.
Kostnad og antall
Press, Redd Barnas ungdomsorganisasjon, anslår at det er omtrent 60 -70 ungdommer på landsbasis som faller inn under gruppa Ungdom med endelig avslag uten skoleplass, og som vil påvirkes direkte av en eventuell lovendring. Ungdommene er spredt ut på mottak i hele landet. Forutsatt at disse ungdommene får fortsette i undervisningssituasjonen de var i før de fikk endelig avslag, og med utgangspunkt i at fylkeskommunen i snitt bruker 158 200 per elev i videregående opplæring jamfør Utdanningsspeilet 2017 vil det koste omtrent 11,5 millioner kroner å gi 2 dem skoleplass. Dette utgjør 0,003% av den totale kostnaden for norske elever i videregående opplæring. Utdanningsspeilet 2017 4.4 Kostnader til videregående opplæring2
Vårt forslag 
Elevorganisasjonen tar i utgangspunktet ikke til orde for at ungdommer med endelig avslag skal få fullføre utdanningsløpet sitt, og dermed forsinke utsendelse. Vi ønsker at disse ungdommene skal få ha en skolehverdag i påvente av utsendelse. En hverdag i limbo er helsefarlig, og en forutsigbar skolehverdag kan betydelig forbedre livssituasjonen for ungdom som har fått endelig avslag på asylsøknaden sin og venter på utsendelse.
Å vente på å sendes ut av Norge hindrer disse ungdommene fra å ta utdanning i hjemlandet sitt. Fafo-rapporten Normalitet i Limbo viser til at 3 over halvparten av ungdommene som venter på utsendelse, venter i over tre år. Det er dyrebar tid ungdommene kunne brukt på utdannelse i hjemlandet sitt, som i stedet brukes på å sitte i limbo i Norge. Da har Norge et ansvar for å tilby disse ungdommene utdanning mens de venter på utsendelse.
Elevorganisasjonen anbefaler at disse ungdommene får fortsette i undervisningssituasjonen de hadde før de mottok et endelig avslag. Å opprette egne løp kan være kostbart, og bidra til å isolere dem fra det sosiale nettverket de har etablert på skolen. Å utvikle sosial og emosjonell kompetanse i en ordinær klasseromssituasjon vil også gi disse ungdommene verktøy de kan bruke i videre utdanning og liv etter utsendelse.