Hovedavtalen for elever
En seier for elevdemokratiet
Den 27. mars 2020 vil og bør gå ned som en merkedag i kampen for elevdemokratiet. Kampen for at det er vi som er i skolen, som også kjenner den best, og at det kun er vi elever som vet hvordan det er å være elev. Og ikke minst er det en seier for tanken om at verdens beste skole, det er en skole på elevenes premisser. Alle partier fra Rødt til Frp var enige i vedtaket, og selv om noen ikke likte navnet en hovedavtale for elever, var alle enige i at dette var riktig løsning på et stort problem.
Wow Birk, nå slo du kanskje litt vel på stortromma tenker du kanskje. Det er jo bare sånn at politikerne i Fredrikstad har vedtatt at man skal jobbe for å få til en avtale mellom elevråd og skoleledelser som sikrer at elevene får medvirke i sin skolehverdag. Det eneste de egentlig har bestemt, er at de som jobber i kommunen skal se på en slik avtale sammen med EO. De kan legge den i en skuff, og det kan ta laaaang tid før vi faktisk ser noe til en forandring i elevenes hverdag. Det var veldig godt resonnert, kjære leser. Men dette vedtaket er viktig, ikke bare for innholdet, men for de anerkjennelsene man legger til grunn. Rett og slett, hva er det politikerne mener problemet er, som denne avtalen skal være med på å løse? De anerkjennelsene skal jeg gå gjennom nå.
Anerkjennelse nr. 1: lover alene kan ikke sikre god elevmedvirkning i praksis
Når vi snakker om en hovedavtale for elever, er det snakk om en avtale mellom skoleledelsen og elevrådet på skolen, der man er enige om hvordan man skal medvirke. Typiske ting som hvor ofte skal man møtes, hvilke pressmidler har man, og hva skal vi legge til grunn når vi snakker sammen om skolen. Alt slikt blir man enige om i en avtale, som to likeverdige parter. Elever og rektorer. Man sier rett og slett at slik skal vi jobbe sammen for å skape en skole der vi alle trives.
Og mange ville nok raskt tenkt på at man jo allerede har lover som skal sikre at elevene får medvirke på. måter å sikre at elever skal ha det bra på skolen. Og lover er vell og bra. Det bestemmer jo hva vi skal jobbe mot, og at vi selvfølgelig skal la elevene medvirke i sin skolehverdag, for det er jo de som sitter på skolebenken. Men problemet er at det er nærmest umulig å lovregulere et velfungerende samarbeid. Samarbeid oppstår når to parter tar hverandre på alvor og jobber mot et felles mål. Det sikres aller best med en avtale, som selvfølgelig bygger på de lovene vi allerede har. Det har nå også politikerne gått inn for.
En seier for elevdemokratiet
Den 27. mars 2020 vil og bør gå ned som en merkedag i kampen for elevdemokratiet. Kampen for at det er vi som er i skolen, som også kjenner den best, og at det kun er vi elever som vet hvordan det er å være elev. Og ikke minst er det en seier for tanken om at verdens beste skole, det er en skole på elevenes premisser. Alle partier fra Rødt til Frp var enige i vedtaket, og selv om noen ikke likte navnet en hovedavtale for elever, var alle enige i at dette var riktig løsning på et stort problem.
Wow Birk, nå slo du kanskje litt vel på stortromma tenker du kanskje. Det er jo bare sånn at politikerne i Fredrikstad har vedtatt at man skal jobbe for å få til en avtale mellom elevråd og skoleledelser som sikrer at elevene får medvirke i sin skolehverdag. Det eneste de egentlig har bestemt, er at de som jobber i kommunen skal se på en slik avtale sammen med EO. De kan legge den i en skuff, og det kan ta laaaang tid før vi faktisk ser noe til en forandring i elevenes hverdag. Det var veldig godt resonnert, kjære leser. Men dette vedtaket er viktig, ikke bare for innholdet, men for de anerkjennelsene man legger til grunn. Rett og slett, hva er det politikerne mener problemet er, som denne avtalen skal være med på å løse? De anerkjennelsene skal jeg gå gjennom nå.
Anerkjennelse nr. 1: lover alene kan ikke sikre god elevmedvirkning i praksis
Når vi snakker om en hovedavtale for elever, er det snakk om en avtale mellom skoleledelsen og elevrådet på skolen, der man er enige om hvordan man skal medvirke. Typiske ting som hvor ofte skal man møtes, hvilke pressmidler har man, og hva skal vi legge til grunn når vi snakker sammen om skolen. Alt slikt blir man enige om i en avtale, som to likeverdige parter. Elever og rektorer. Man sier rett og slett at slik skal vi jobbe sammen for å skape en skole der vi alle trives.
Og mange ville nok raskt tenkt på at man jo allerede har lover som skal sikre at elevene får medvirke på. måter å sikre at elever skal ha det bra på skolen. Og lover er vell og bra. Det bestemmer jo hva vi skal jobbe mot, og at vi selvfølgelig skal la elevene medvirke i sin skolehverdag, for det er jo de som sitter på skolebenken. Men problemet er at det er nærmest umulig å lovregulere et velfungerende samarbeid. Samarbeid oppstår når to parter tar hverandre på alvor og jobber mot et felles mål. Det sikres aller best med en avtale, som selvfølgelig bygger på de lovene vi allerede har. Det har nå også politikerne gått inn for.
Anerkjennelse nr. 2: Elever er svake rettighetsbærere
En av de store utfordringene når vi snakker om elevmedvirkning blir ofte snakket om med lav stemme. Nemlig det, at elever har lite forutsetninger for å faktisk kunne heve sin rett og engasjere seg i skolehverdagen. Ofte har vi nok vært redde for at dette går ut over argumentet om av vi elever ønsker å engasjere oss, og at vi faktisk ikke er dumme, uvitende barn som kun sutrer fordi vi ikke får vilja vår. Vi har et behov for både å vise at vi er sterke, handlekraftige ungdommer, samtidig som vi er ungdommer i en krevende fase i livet, hvor vi opplever vårt første møte med demokrati: Elevdemokratiet. Elevrådene. Det å krangle med læreren om hvor mange prøver som er for mange.
Vi må faktisk lære demokrati. Vi må prøve å feile, som det er når man skal lære seg alt annet. Og da må vi gjøre det i trygge rammer, på skolen. Og skolen bør tilby disse rammene, nettopp fordi at dersom vi lærer oss spillereglene, kan vi bidra med innsikt og et engasjement som verken lærere eller rektorer har. Og det har man anerkjent når man sier at elevdemokratiet krever en avtale som sikrer medvirkning. Man må rett og slett ha noe over hodet på oss alle, som vi har skapt sammen, som bestemmer hva vi skal gjøre, og hvordan vi skal gjøre det.
Anerkjennelse nr. 3: Vi må mektiggjøre elevene hvis vi ønsker å få til en bedre skolehverdag
Det fantes ikke tvil hos hverken Rødt, SV, Bymiljølista (et lokalt parti), Ap, MdG, Krf, V, Høyre eller Frp om at situasjonen til det norske elevdemokratiet var uholdbar. elever fikk ikke medvirket, og medvirkning er kritisk for å få til en god skolehverdag. Hvorfor?
Et komplisert spørsmål, men for å prøve å svare kort på det: Ingen skjønner hvordan elever faktisk har det. Og det høres kanskje ut som en klein tennåringsfase? Neida. For kan en lærer faktisk vite hvordan du har det, uten at de spør deg? Kan rektor skjønne hvordan mobbearbeidet på skolen går uten å faktisk høre med elevene? Selvfølgelig ikke. For de kan godt prøve å forestille seg hvordan elever har det, men de vil aldri kunne si sikkert hvordan elevene har det.
Og her kommer medvirkningen inn. Elever må faktisk være med å ikke bare forklare hva problemene er, men også bistå med å finne løsninger. Da skaper vi ikke bare forståelse for hvordan det faktisk er på skolen, vi skaper også eierskap for løsningene. Nå vil jo faktisk elevrådet prøve å hjelpe til med å skape trivsel i klasserommet. Fordi vi har laget løsningene. Da kan elevrådet få finansiert den temadagen på skolen. For elevrådet har midlene. Og da kan vi skape verdens beste skole. Fordi den er på elevenes premisser.