Den radikale lederkandidaten Kjersti Mo, som var partipolitisk uavhengig, tapte med knapp margin ledervalget på NGS' landsmøte i mars 1993. Under konstitueringen av sentralstyret før sommerferien samme år ble nestleder, Olav Arvo Juntilla fra AUF marginalisert av det moderate flertallet i sentralstyret. Dette var den utløsende faktoren for dannelsen av NEO. På dagen for bruddet tidlig i august 1993 rapporterte Verdens Gang på sin førsteside at «Broilerfabrikken slår sprekker». NEO etablerte seg som langt mer positiv til skolereformen Reform 94 enn NGS. Fra og med det første året måtte NGS dele statsstøtten på en million kroner med NEO.

NGS tapte i de første årene etter 1993 svært mange medlemskoler til NEO. Fra 1995 stabiliserte medlemstallene seg og de to organisasjonene var jevnstore. I 1995 gikk NGS' landsmøte inn for å innlede forhandlinger om sammenslåing, men NEO krevde at dets organisasjonsstruktur skulle bestå i en ny sammenslått organisasjon. Først i ble organisasjonene enige om å slå seg sammen, blant annet etter alvorlige økonomiske problemer i NEO i årene før. Resultatet ble Elevorganisasjonen, en ny, felles interesseorganisasjon for elever i videregående opplæring i Norge.