Her er info om case-en og Dragsavisa under. Vi er ferdig 17:25, og alle skal være tilbake i Gro-salen til oppsummering 17:30 🙂
For å sende inn leserinnlegg til avisen vår, send det på mail til dragsavisa@elev.no
EO-leder anklager Dvergelista-politiker for å angripe demonstrerende elever (GR.8)
Fylkesleder Isak Nygaard Takle i Elevorganisasjonen i Dragfold reagerer kraftig etter en konfrontasjon mellom demonstrerende elever og Brynjar Steinholt fra Dvergelista.
Elevene protesterte for en sterkere skolehelsetjeneste da situasjonen oppsto.
– Det er helt sykt å se voksne politikere angripe elever som fredelig protesterer for medelevene sine og skolehelsetjenesten, sier Takle.
Han mener hendelsen viser hvilke holdninger Dvergelista har til elevenes engasjement.
– Jeg har likevel troen på at vi skal nå gjennom. Vi håper politikerne lytter, heller enn å bruke WWE-moves på oss, sier han.
Dragsavisa har bedt Brynjar Steinholt om en kommentar til anklagene.
Bildetekst: Brynjar Steinholt fra Dvergelista i konfrontasjon med elever som protesterte for en bedre skolehelsetjeneste.
 |
Dragfold-elevene fortjener bedre. Nå må partiene lytte (GR.9)
Skrevet av: Elle Risten Inga Aleksandersen, Elevorganisasjonen i Dragfold
Når vi i Elevorganisasjonen i Dragfold ser mot lokalvalget i 2027, er én ting helt klart: Skolen i Dragfold er ikke god nok for elevene som faktisk går der. Vårt mål i Elevorganisasjonen er enkelt: Verdens beste skole, på elevenes premisser. Det mener vi vi kan få til her i Dragfold. Vi har fire tydelige krav som alle partier burde kunne stille seg bak. Likevel viser dagens partiprogrammer at partiene prioriterer andre enn fremtidens fagarbeidere, forskere, leger, og at elevenes stemme fortsatt ikke tas på alvor.
Våre krav er enkle:
- Bedre skoleskyss
- Mer elevmedvirkning
- En styrket skolehelsetjeneste
- Flere lærlingplasser
Dette er ikke luksus. Dette er det som skal til for at elever i Dragfold skal få en trygg, rettferdig og fremtidsrettet skolehverdag.
1. Bedre skoleskyss
Dragfold er et langstrakt fylke, med mange små steder og distrikter. Dette er en faktor som må speiles i all politikk, spesielt skole- og kollektivpolitikk. Likevel er det bare noen partier som faktisk prioriterer dette.
- Ringbærerne er «veldig for», men har tidligere prioritert billigere kollektiv for sentrale elever fremfor distriktene.
- NDÅ er de som er klarest for, og sier rett ut at «distriktselevene må få komme seg til skolen».
- Blåfjell og ToH er delvis for, men vil helst ikke bruke mer penger på ordningen.
- Alvene og Dvergelista er positive, men snakker mer om gratis kollektiv enn om selve tilbudet i distriktene.
For oss er dette enkelt: Ingen elever skal måtte betale for å komme seg til skolen. Ingen elever skal stå igjen på en bussholdeplass fordi tilbudet er for dårlig. Dette er en grunnleggende verdi og velferdsgode som vi i Elevorganisasjonen står for.
2. Elevmedvirkning
I dag går utviklingen feil vei. Flere partier vil gi læreren mer makt og elevene mindre. I partiprogrammene står det at dagens politikk handler om «at læreren skal være sjefen i klasserommet». Det er vi sterkt imot.
- Alvene er de eneste som er tydelig og helhjertet for elevmedvirkning.
- Ringbærerne, Blåfjell, NDÅ og Dvergelista er alle skeptiske — noen sier de liker elevmedvirkning, men innfører tiltak som svekker den.
- Trollmenn og Hekser er direkte imot, og vil ha «mer disiplin og færre møter og råd».
Vi i Elevorganisasjonen mener: En skole uten elevmedvirkning er en skole som ikke fungerer. Elever vet hvordan skolehverdagen oppleves, og det er de som burde bli hørt i skolesaker.
3. Skolehelsetjenesten
Etter at øremerkede midler ble fjernet i 2026, står fylket fritt til å nedprioritere skolehelsetjenesten. Og det er akkurat det som skjer.
- Alvene og Dvergelista er tydelig for å styrke tjenesten.
- Ringbærerne, Blåfjell og ToH er skeptiske og vil bruke pengene andre steder.
- NDÅ er «noe for», men prioriterer distriktskolenes generelle tilbud over flere helsesykepleiere.
Vi ser konsekvensene hver dag: lange køer, elever som ikke får hjelp, og en psykisk helsekrise som vokser. Dette er ikke et sted fylket kan spare.
4. Lærlingplasser
Dragfold trenger fagarbeidere. Elevene trenger læreplass. Likevel er det stor forskjell på hvor mye partiene faktisk vil gjøre.
- NDÅ og Dvergelista er veldig for og tydelige på at alle skal få læreplass.
- Blåfjell og ToH er delvis for, men vil ikke stille krav til bedrifter.
- Ringbærerne er for i teorien, men «prioriterer ikke å styrke inntakskontorene».
- Alvene snakker lite om lærlingplasser og prioriterer andre saker.
Vi mener: Ingen elever skal stå uten læreplass. Det er fylkeskommunens ansvar å sikre dette — ikke elevenes ansvar å «klare seg selv».
Dragfold sine elever fortjener mer enn tomme løfter
Når vi leser partiprogrammene, ser vi et mønster: Mange partier sier de er for en bedre skole, men få er villige til å prioritere det. Noen vil gi lærerne mer makt. Noen vil kutte i tjenester. Noen vil ikke bruke penger. Noen vil ikke stille krav.
Elevene i Dragfold fortjener mer enn politikere som ikke lytter og unngår debatter. De fortjener å bli hørt, og oppleve hvordan demokratiske prosesser fungerer på skolen. Den norske skolen har et todelt samfunnsmandat, å utdanne og danne elever. Det står i opplæringsloven, og i kompetansemålene at skolen skal legge til rette for elevmedvirkning. Er det politikerne i Dragfold som er uvitne, eller bryr de seg ikke om skole når pengene ikke er øremerkede?
Men vi i Elevorganisasjonen representerer de som faktisk kjenner skolen på kroppen. Vi vet hva som fungerer og hva som ikke gjør det. Og vi kommer til å bruke hele valgåret på å presse partiene til å ta ansvar.
For uansett hvem som vinner valget i 2027, skal én ting være sikkert:
Elevenes stemme skal høres. Og vi gir oss ikke før Dragfold får en skolepolitikk som setter elevene først.
Pressebilde:
ANTIBAC-KAOS UNDER PANELDEBATT: – «SOM OM DET VAR KORONA IGJEN» (GR.4)
Av Kari Dragseth, Dragsavisa
Det ble dramatisk stemning da Dragfold 4 og 7 arrangerte panelsamtale. Ifølge et tips Dragsavisa har mottatt, møtte publikum en uventet hindring allerede ved inngangen: En særdeles ivrig dørvakt med antibacflasken klar.
En person som var til stede beskriver opplevelsen som absurd.
– Det var som om det var korona igjen. Jeg følte meg nærmest stoppet i døra før jeg fikk komme inn, forteller vedkommende til Dragsavisa.
Flere skal ha reagert på det de beskriver som en uvanlig streng håndheving av hånddesinfisering før arrangementet.
Ifølge tipset utviklet situasjonen seg til det som omtales som «fullstendig antibac-kaos», der dørvakten skal ha vært kompromissløs overfor alle som ønsket adgang.
Det var en tillitsvald i Dragfold 4 som gjennomførte de strenge antibac-rutinene.
“Vi ønsker strenge rutiner på hygiene så ingen blir syke opp mot lokalvalget. Vi i dragfold må holde friske så vi får til de gjennomslaga vi ønsker.”
Arrangørene avviser at antibac-bruken var overdrevet.
Bedre skoleskyss – alle elever fortjener en trygg vei til skolen (GR.5)
For Elevorganisasjonen i Dragfold er én ting helt klart: Ingen elever skal være avhengige av foreldrenes arbeidstid eller familiens økonomi for å komme seg på skolen.
Dragfold er et langstrakt fylke med store avstander og mange små bygder. For tusenvis av elever er skoleskyss ikke et valg, det er en forutsetning for å kunne gå på skolen. Likevel opplever mange at kollektivtilbudet ikke er godt nok.
Vi har snakket med Isak Eldvik ved Alvdal videregående skole. Han forteller at kollektivtilbudet der han bor er så begrenset at han er avhengig av at foreldrene kan kjøre ham. Hvis han tar bussen, må han møte på skolen nesten én time før undervisningen starter. Når foreldrene er på jobb, eller besteforeldrene som noen ganger hjelper til blir syke, kan det bety at han ikke kommer seg til skolen.
Da han tok opp utfordringene, fikk han beskjed om at det ikke var nok elever med samme behov til at det kunne settes opp et bedre tilbud.
Dette er ikke bare ett enkelt tilfelle. Det viser en større utfordring for mange elever som bor i distriktene. Ingen skal måtte bekymre seg for om de kommer seg til skolen fordi busstilbudet er for dårlig.
Som Elevorganisasjonen i Dragfold mener vi at alle elever skal ha et likt, godt og trygt skoleskysstilbud. Ingen skal måtte betale av egen lomme eller være avhengige av familie og venner for å få den utdanningen de har rett på. Hvor du bor, skal ikke avgjøre hvilke muligheter du har.
Bedre skoleskyss handler om mer enn transport. Det handler om like muligheter, inkludering og retten til utdanning. Derfor oppfordrer vi fylkespolitikerne til å prioritere skoleskyssen, slik at alle elever kan komme seg trygt til og fra skolen, uansett hvor i Dragfold de bor.
ToH snur: Vil gi alle elever gratis busskort (GR.3)
Etter samtaler med Elevorganisasjonen går Trollmenn og Hekser nå inn for gratis busskort til alle elever i Dragfold. Partiet mener forslaget både kan redusere fravær og vinne støtte blant unge velgere.
Trollmenn og Hekser har blitt enige med Elevorganisasjonen om å arbeide for gratis busskort til alle elever i Dragfold.
Partiet har tidligere vært skeptisk til kollektivordninger som koster fylkeskommunen mye penger. Etter omfattende argumentasjon fra elevene har partiet nå endret standpunkt.
Ifølge partiet var elevene gode til å vise til konkrete fakta og forklare hvordan gratis skoleskyss kan være en investering for framtiden.
– På lang sikt kan dette koste fylkeskommunen mindre. Det er også politikk som kan få med den yngre generasjonen, sier Fredrik fra Trollmenn og Hekser.
Elevorganisasjonen er glad for at partiet nå støtter kravet.
– Vi er veldig glade for at Trollmenn og Hekser er med på laget. Gratis busskort vil bidra til sosial utjevning og gjøre det lettere for alle elever å komme seg til skolen, uavhengig av familiens økonomi og hvor de bor, sier Elevorganisasjonen i dragfold gruppe 3.
Elevorganisasjonen viser til at forsinkelser og mangelfull skoleskyss i dag gjør at elever samlet mister undervisning tilsvarende seks hele skoledager.
De mener gratis busskort vil gi flere elever en trygg og forutsigbar skolevei, samtidig som det kan redusere forskjellene mellom elever i Dragfold.
Trollmenn og Hekser vil nå arbeide for at gratis busskort blir en del av partiets program før lokalvalget i 2027.
Et mer rettferdig skoleskyss-tilbud (GR.1)
I Dragfold er avstandene store, og mange elever bor i distriktene med lang vei til skolen. Likevel er ikke skoleskyssen god nok. For mange betyr dette lange reiser, dårlig tilbud – eller at de må betale av egen lomme for å komme seg til og fra skolen. Det er ikke rettferdig.
Elevorganisasjonen i Dragfold har derfor valgt å løfte bedre skoleskyss som et viktig tema før lokalvalget. Det handler om noe så grunnleggende som at alle elever skal ha like muligheter til utdanning, uansett hvor de bor. Når fylket vårt er langstrakt, må også tilbudet tilpasses virkeligheten.
Flere partier har uttrykt støtte til bedre skoleskyss, og det er positivt. Samtidig er det viktig at denne støtten følges opp med konkrete tiltak som gjør tilbudet godt, trygt og tilgjengelig for elever i hele fylket, uansett hvor de bor.
Bedre skoleskyss er ikke bare en transportløsning. Det er en investering i lik rett til utdanning, i distriktene våre og i fremtiden til ungdom i hele Dragfold.
Nå er det viktig at dette faktisk blir prioritert i praksis. Vi forventer at politikerne lytter til elevenes behov og sørger for et bedre skoleskyss-tilbud, særlig i distriktene.
Kaos før skoledebatt, full konflikt i panelet
To minutter før debatten skulle starte, var det fortsatt fullt kaos i lokalet. Arrangørene løp rundt, stilte spørsmål til folk uten å vite hvem de var, og møtte publikum med det som føltes som en gigantisk dose antibac. Bare tre politikere satt klare, og arrangørene ba salen om vitser for å fylle ventetiden. Vitsene var dårlig, og debatten startet mange minutter forsinket.
Da politikerne endelig kom i gang, ble det raskt konflikt om elevmedvirkning. Trollmenn og Hekser mente elevene ikke må få for mye makt, og at læreren skal være sjef i klasserommet. Alvene svarte at det er elevene som går på skolen, og derfor bør ha makt over egen skolehverdag.
Partiene barket også sammen om skolehelsetjenesten. Ringbærerne forsvarte å fjerne øremerkede midler for å bruke mer penger på skoleskyss. Alvene kalte det et angrep på elevenes trygghet.
Trollmenn og Hekser gikk enda lenger og mente at skolen ikke trenger en sterkere skolehelsetjeneste dersom elevene får mer valgfrihet og motivasjon. NDÅ ville bygge et bedre tilbud rundt elevene i distriktene, men ville ikke prioritere skolehelsetjenesten spesielt.
Til slutt diskuterte partiene lovfestet rett til lærlingplass. NDÅ, Dvergelista og Ringbærerne støttet forslaget. Trollmenn og Hekser mente derimot at det ville være kommunistisk å tvinge private bedrifter til å ta inn lærlinger.
Av Kaspian Myren, Dragsavisa
Elevråd kan ikke behandles som pynt (GR.10)
Vi i Elevorganisasjonen i Dragefold 10 kjemper for at elever skal ha en reell mulighet til å påvirke sin egen skolehverdag. Dessverre opplever vi altfor ofte at elevmedvirkning stopper idet elevene faktisk kommer med forslag.
Vi snakket med Iselin Skogheim, elevrådsleder ved Misten VGS. Som elevrådsleder bruker hun mye av fritiden sin på å representere medelevene sine. Hun møter forberedt til møter med skoleledelsen, kommer med gjennomtenkte forslag og gjør akkurat det en god elevrådsleder skal gjøre. Likevel sitter hun ofte igjen med følelsen av at meningene hennes ikke betyr noe.
Hun forteller at elevrådet gjentatte ganger har opplevd at forslag blir avvist fordi skoleledelsen mener at elevene ikke kjenner skolen godt nok, og at ledelsen vet best.
Det ble spesielt tydelig da resultatene fra Elevundersøkelsen viste at mange elever opplevde mobbing. Elevrådet ønsket å innføre en fadderordning for å gi nye elever en tryggere start og bidra til et bedre skolemiljø. Forslaget var godt begrunnet, men ble avvist. Begrunnelsen var at tiden heller burde brukes i klasserommet.
Vi i Elevorganisasjonen i Dragefold 10 mener at dette er en feil måte å se skolen på. Et godt læringsmiljø og høy trivsel er minst like viktig for elevenes utdanning som selve undervisningen. Læring skjer ikke i et vakuum. Det er vanskelig å konsentrere seg, delta aktivt og oppnå gode resultater dersom man gruer seg til å gå på skolen eller ikke føler seg trygg. Derfor er tiltak som styrker skolemiljøet en investering i elevenes læring ikke en distraksjon fra den.
Vi forventer ikke at alle forslag fra elevråd skal bli vedtatt. Det er heller ikke det elevmedvirkning handler om. Men elever fortjener å bli lyttet til og tatt på alvor. Når forslag blir vurdert fordi de er gode eller dårlige og ikke fordi de kommer fra elever bygger vi tillit mellom elever og skoleledelse.
Elever har rett til å uttale seg i saker som angår dem. Samtidig vet vi at loven ikke sier at alle forslag må gjennomføres. Likevel må elevmedvirkning være mer enn en formalitet. Hvis elever opplever at de aldri blir hørt, mister de motivasjonen til å engasjere seg. Da taper ikke bare elevene skolen taper også verdifulle perspektiver fra dem som kjenner skolehverdagen best.
Vi i Elevorganisasjonen i Dragefold 10 mener at elevmedvirkning ikke skal være noe skoler kan krysse av på en sjekkliste. Den skal være en naturlig del av hvordan skolen drives. Først når elevene blir tatt på alvor, kan vi skape en skole som er best mulig både å lære i og å være en del av.
Nikolai Nygaard Takle, Fylkesstyremedlem, Elevorganisasjonen i Dragefold 10
Sak om debatt (GR.4)
Det som skulle bli en viktig partidebatt om Dragfolds fremtid, kan fort ende som kveldens største kaosprosjekt.
Arrangørene sier de vil samle alle partiene, løse lokalvalget og «vinne valget for elevene». Samtidig virker det uklart hvordan de faktisk skal få det til. På møtet ble det snakket om skolehelsetjenesten, yrkesfag, læreplasser, skoleskyss og elevmedvirkning, men planen fremsto mer som en samling gode intensjoner enn et ferdig opplegg.
Gruppa ønsker at partiene skal være uenige, men også at de skal inngå kompromisser. De vil drive folkeopplysning, men også påvirke partiene. De vil være nøytrale arrangører, men samtidig «gi partiene et dytt».
Det kan bli spennende. Eller bare rotete.
Arrangørene mente også at saken kunne «booste» journalistkarrieren min. Det er en interessant vurdering, og gir et inntrykk av at ungdommen er litt for selvsikre på egne ferdigheter.
Foreløpig virker det mest sannsynlig at debatten ikke vil booste noen karriere, men heller teste hvor lenge politikerne klarer å sitte i samme rom før alt sklir ut.
Sign. Selma Vargnes
Undervisningen starter for seint (GR.11)
Flere og flere lærere opplever at elevene kjem for seint på grunn av det nåværende kollektivtilbudet. Dette fører til mindre undervisning for elevene som fører til stress rundt prøver og eksamener.
Elevorganisasjonen i Dragfold har snakket med en lærer i den lokale skolen, som opplever at undervisningen starter seint, fordi elevene kommer for seint. Dette grunnes ikkje fordi elevene ikkje orker å ha time, det er fordi kollektivtilbudet er for svakt i byer og distriktområder.
Det er mange partier som har hatt lite fokus på kollektivtilbudet, noe som er veldig dumt fordi elevane går glipp av viktig undervisning når bussen ikkje kommer i tide.
Derfor håper Elevorganisasjonen i Dragfold at folk tar med seg elevene i tankene på det kommende lokalvalget og ønsker å øke kollektivtilbudet i distrikter og byer.
ELEV SLÅR ALARM: – «NÅR HELSESYKEPLEIER IKKE ER HER, ER JEG HELT ALENE» (GR.6)
Av Kari Dragseth, Dragsavisa
En elev ved en ungdomsskole i Dragfold forteller om en skolehverdag preget av manglende oppfølging fra skolehelsetjenesten. Nå krever Elevorganisasjonen handling og mener politiske prioriteringer har gjort tilbudet dårligere.
Mons (16), som ønsker å være anonym, forteller at helsesykepleieren kun er til stede to timer hver tirsdag. Resten av uken står han uten den oppfølgingen han trenger.
– Når helsesykepleier er der går det fint, men når de ikke er der er jeg helt alene, sier han.
Han beskriver en skolehverdag der konsentrasjonen svikter, læringen blir dårligere og motivasjonen faller. Selv om lærere forsøker å følge opp, opplever han at det ikke erstatter den hjelpen skolehelsetjenesten skal gi.
– Tenk om du hadde brukket et bein, men ikke kunne dra til sykehuset. Sånn føles det, sier han.
Ifølge Elevorganisasjonen i Dragfold er dette langt fra et enkelttilfelle. Organisasjonen sier de får henvendelser fra flere elever som opplever at skolehelsetjenesten er utilgjengelig når de trenger den mest.
De peker samtidig på en politisk årsak til utviklingen. Da de øremerkede midlene til skolehelsetjenesten ble fjernet fra statsbudsjettet, mener organisasjonen at tilbudet flere steder ble svekket.
– Når kommunene ikke lenger er forpliktet til å bruke pengene på skolehelsetjenesten, blir elevene taperne. Vi trenger øremerkede midler tilbake og en tydelig minstestandard som sikrer at helsesykepleier er tilgjengelig hver eneste skoledag, sier Aurora fra Elevorganisasjonen.
Elevorganisasjonen, som representerer over 40 000 elever i Dragfold, varsler at de vil gjøre skolehelsetjenesten til en av sine viktigste kampsaker.
– Ingen elever skal måtte velge mellom å sitte alene med problemene sine eller vente flere dager på hjelp. Dette handler om elevenes helse, læring og fremtid, sier organisasjonen.
Dragsavisa har foreløpig ikke fått en kommentar fra kommunen eller de ansvarlige for skolehelsetjenesten.
Bildetekst: Mons (16) forteller at manglende tilgang til skolehelsetjenesten går utover både konsentrasjon, læring og skolehverdag. Elevorganisasjonen mener politiske kutt har gjort tilbudet svakere.
Vi kan ikkje vente – Noreg treng fleire læreplassar no (GR. 1)
Kven skal byggje husa våre, reparere straumnettet, installere varmepumper og ta vare på infrastrukturen i Dragfold om ti år? Svaret er enkelt: Fagarbeidarane. Problemet er berre at vi ikkje utdannar nok av dei.
Dragfold står framfor ei alvorleg utfordring. Fleire rapportar viser at mangelen på fagarbeidarar blir ei av dei største utfordringane for arbeidslivet i åra som kjem. NHO sitt kompetansebarometer viser at bedriftene allereie manglar om lag 34 000 personar med rett kompetanse, og den største mangelen er innan yrke som krev fag- eller sveinebrev. Samstundes peikar framskrivingar på at vi kan mangle rundt 90 000 fagarbeidarar innan 2035, noko som viser kor raskt behovet aukar. Dersom vi ikkje tek grep no, vil også Dragfold merke konsekvensane.
Likevel står kvart år tusenvis av elevar utan læreplass. Dei har gjort jobben sin. Dei har valt yrkesfag, møtt opp på skulen og arbeidd for å nå målet om fagbrev. Men utan ein læreplass stoppar utdanninga opp.
Dette er ikkje berre eit problem for elevane. Det er eit problem for heile Dragfold.
Kvar elev som ikkje får læreplass, er ein mogleg framtidig elektrikar, tømrar, helsefagarbeidar eller industrimekanikar vi risikerer å miste. Samstundes ropar bedriftene etter nettopp denne kompetansen. Reknestykket går rett og slett ikkje opp.
Vi treng fleire læreplassar – både i offentleg og privat sektor. Fylket, kommunane og bedriftene må ta eit større ansvar for å gi ungdom moglegheita til å fullføre utdanninga si. Ei investering i ein lærling i dag er ei investering i framtida til Dragfold.
Dette handlar om meir enn tal og statistikk. Det handlar om ungdom som ønskjer å bidra. Om lokalsamfunn som treng fagfolk. Om bedrifter som må takke nei til oppdrag fordi dei manglar kompetanse. Og om eit fylke som ikkje kan fungere utan dei som byggjer, reparerer, produserer og held hjula i gang.
Difor treng vi at fleire engasjerer seg. Snakk om saka. Still spørsmål til politikarane. Oppmod bedrifter til å ta inn lærlingar. Del bodskapen vidare.
Framtida blir ikkje bygd av seg sjølv. Ho blir bygd av fagarbeidarar.
Fleire læreplassar er ikkje berre ei investering i ungdom – det er ei investering i framtida til Dragfold.
REKTOR ANKLAGES FOR Å KJØRE OVER ELEVENE: – «ET SKINNDEMOKRATI» (GR.7)
Av Kari Dragseth, Dragsavisa
MISTEN – Elevrådsleder Iselin Skogheim ved Misten videregående skole mener rektor overkjører elevrådet og ikke gir elevene reell innflytelse.
– Vi får inn mange tilbakemeldinger fra elevene og tar dem videre, men skoleledelsen vil ikke høre. Forslag som kan forbedre skolen blir møtt med motstand, sier Skogheim.
Hun mener elevrådet får drive med symbolske aktiviteter, men blir satt på sidelinjen i viktige saker.
– Vi har elevene i ryggen, men ledelsen oppfører seg som om de vet best, sier hun.
Skogheim peker på lav trivsel i elevundersøkelsen, og mener skolen ignorerer både resultatene og elevenes forslag.
Elevorganisasjonen i Dragfold 7 reagerer kraftig.
– Dette er et skinn-demokrati. Elevene får tro at de blir hørt, men blir overkjørt når det gjelder, sier representanter fra Elevorganisasjonen.
Organisasjonen varsler at de vil fortsette å presse på for bedre elevmedvirkning.
Dragsavisa har forsøkt å få en kommentar fra rektor og skoleledelsen ved Misten videregående skole, men har foreløpig ikke fått svar.
Bildetekst: Elevrådsleder Iselin Skogheim retter kritikk mot skoleledelsen ved Misten videregående skole.
En utdanning skal ikke ende i en blindvei (GR.7)
Du har gjort alt riktig. Du har valgt yrkesfag, møtt opp på skolen, jobbet hardt og gledet deg til å få bruke kunnskapen din i arbeidslivet. Så kommer dagen der du skal søke læreplass og plutselig er framtiden din avhengig av om det finnes en bedrift som har plass til deg.
Slik skal det ikke være i Dragfold.
For oss i Elevorganisasjonen Dragfold er dette en sak som handler om mer enn bare læreplasser. Det handler om ungdoms mulighet til å fullføre utdanningen de har valgt, og om hvilken framtid vi ønsker å bygge i fylket vårt.
I dag er vi et fylke med mange dyktige ungdommer som velger yrkesfag. Det er ungdom som ønsker å bli helsefagarbeidere, elektrikere, industrimekanikere, kokker og fagarbeidere som samfunnet vårt trenger. Likevel risikerer mange å stå uten læreplass fordi det ikke finnes en garanti for at de faktisk får fullføre utdanningen sin.
Det er ikke bare et problem for den enkelte elev. Det er et problem for hele Dragfold. Flere elever uttaler seg om hvor trist og synd det er at såpass mange står utenfor.
Vi vet at framtiden krever flere fagarbeidere. Bedrifter trenger kompetente ansatte, kommunene trenger flere fagfolk, og samfunnet trenger ungdom som får muligheten til å bidra. Da kan vi ikke akseptere et system der unge blir stoppet rett før målstreken.
Derfor mener vi i Elevorganisasjonen Dragfold at Dragfold fylkeskommune må ta større ansvar. Fylket må innføre en reell læreplassgaranti, slik at ungdom som har valgt yrkesfag ikke blir stående uten mulighet til å fullføre. Samtidig må fylkeskommunen opprette flere egne læreplasser i sine virksomheter og bruke sin rolle som arbeidsgiver til å vise vei.
Når fylket utdanner framtidens fagarbeidere, må fylket også sørge for at de får en vei inn i arbeidslivet.
Dette handler ikke om å gi ungdom noe gratis. Det handler om å gi ungdom den muligheten de har jobbet for. En videregående utdanning skal ikke være en utdanning med en usikker slutt.
Dragfold har behov for fagarbeidere. Ungdommene våre er klare til å bli dem. Nå må fylkespolitikerne sørge for at døra til arbeidslivet faktisk står åpen.