I statsbudsjettet for 2024 har regjeringen valgt å satse på lik rett til utdanning, gjennom et løft i borteboerstipendet på 60 millioner kroner. Dette betyr 829 kr mer i måneden for borteboende videregående elever. Gratisprinsippet er likevel langt unna ifølge Petter Andreas Lona, leder av Elevorganisasjonen.
–Økningen gjør at borteboere får mer å rutte med, det er vi glad for, men økningen gjør ikke at alle elever får velge den videregående opplæringen de selv ønsker. I dag kan man ikke være borteboer med mindre man bare spiser nudler, har jobb på siden eller får økonomisk støtte fra foresatte. Vi hører stadig historier fra medlemmer om at borteboerstipendet så vidt dekker husleien. Slik skal det ikke være, sier Lona.
I den nye opplæringsloven står det at elever har rett til å begynne på og fullføre videregående opplæring, og at alle skal ha lik rett til utdanning.
– Når alle elever skal ha lik rett til utdanning, er det ikke rettferdig at elever nede i 15 årsalderen må ta standpunkt til om de har råd til å gå den videregående utdanningen de ønsker. Dette bidrar til å øke de sosioøkonomiske forskjellene i landet, forteller Lona.
Statens institutt for forbrukerforskning (SIFO) anslår at levekostnader for elever i videregående opplæring som bor alene er rundt 10 500 kr ekskludert husleie. Med den foreslåtte økningen vil en borteboer få rundt 6400 kr i måneden.
– Vi krever at regjeringen tar ansvar og finansierer borteboerstipendet slik at det dekker alle de nødvendige utgiftene man som ungdom har. Da er ikke den foreslåtte økningen nok. Vi mener at borteboerstipendet bør økes til 1,5 G, slik at elever har råd til å både leve og betale sin månedlige leie, avslutter Lona
1. Statens institutt for forbruksforskning (2022), Referansebudsjett, hentet fra https://www.oslomet.no/om/sifo/referansebudsjettet