Kategori: Fremtidens fagarbeidere

I statsbudsjettet for 2024 har regjeringen valgt å satse på lik rett til utdanning, gjennom et løft i borteboerstipendet på 60 millioner kroner. Dette betyr 829 kr mer i måneden for borteboende videregående elever. Gratisprinsippet er likevel langt unna ifølge Petter Andreas Lona, leder av Elevorganisasjonen.

–Økningen gjør at borteboere får mer å rutte med, det er vi glad for, men økningen gjør ikke at alle elever får velge den videregående opplæringen de selv ønsker. I dag kan man ikke være borteboer med mindre man bare spiser nudler, har jobb på siden eller får økonomisk støtte fra foresatte. Vi hører stadig historier fra medlemmer om at borteboerstipendet så vidt dekker husleien. Slik skal det ikke være, sier Lona.

I den nye opplæringsloven står det at elever har rett til å begynne på og fullføre videregående opplæring, og at alle skal ha lik rett til utdanning.

– Når alle elever skal ha lik rett til utdanning, er det ikke rettferdig at elever nede i 15 årsalderen må ta standpunkt til om de har råd til å gå den videregående utdanningen de ønsker. Dette bidrar til å øke de sosioøkonomiske forskjellene i landet, forteller Lona.

Statens institutt for forbrukerforskning (SIFO) anslår at levekostnader for elever i videregående opplæring som bor alene er rundt 10 500 kr ekskludert husleie. Med den foreslåtte økningen vil en borteboer få rundt 6400 kr i måneden.

– Vi krever at regjeringen tar ansvar og finansierer borteboerstipendet slik at det dekker alle de nødvendige utgiftene man som ungdom har. Da er ikke den foreslåtte økningen nok. Vi mener at borteboerstipendet bør økes til 1,5 G, slik at elever har råd til å både leve og betale sin månedlige leie, avslutter Lona

1. Statens institutt for forbruksforskning (2022), Referansebudsjett, hentet fra https://www.oslomet.no/om/sifo/referansebudsjettet

Lørdag 5. august ga regjeringen et løfte om et utstyrsstipendløft på 40 millioner, og i dag kom regjeringens forslag til statsbudsjett. Brenna har levert på løftet, men ikke på elevenes krav, ifølge Petter Andreas Lona, leder av Elevorganisasjonen.

– Vi er glade for at regjeringen ser det gjennomtrengende behovet for et økt utstyrsstipend. Stadig hører vi historier om yrkesfagelever som må punge ut store summer fra egen lommebok for obligatorisk utstyr. Den foreslåtte stipendøkningen vil derfor være et viktig steg nærmere en gratis skole. Likevel er gratisprinsippet et stykke unna, sier Lona.

En kartlegging av elevers behov for utstyr fra 2019, viser at dagens forslag mangler 24 millioner kroner for å fullfinansiere det daverende utstyrsbehovet, påpeker Lona.

– Stipendøkningen kommer til å hjelpe norske elever, det er vel og bra, men det sikrer dem ikke retten til gratis skolegang. Både utstyrsbehovet og kostnadsbildet har endret seg etter fagfornyelsen og flere år med prisøkninger. Derfor krever vi at utstyrsstipendet økes med ytterligere 24 millioner kroner, og at det gjøres en ny kartlegging av hvor mye penger som mangler for å dekke dagens utstyrsbehov, fortsetter Lona.

Selv om flere elever de siste årene har valgt å gå yrkesfag, viser tall fra SSB at Norge i 2035 kan mangle opptil 100 000 fagarbeidere.

– Mens bedriftene skriker etter flere fagarbeidere, diskriminerer stipendordningen elever som velger yrkesfag. Hvis vi skal gjennomgå en grønn omstilling, må vi ha flere fagarbeidere. Da må det være attraktivt å velge yrkesfag, og ikke et valg man tar avhengig av foreldrenes lommebok. Derfor er regjeringens utstyrsstipendløft et viktig steg i riktig retning, men alt for uambisiøst, avslutter elevlederen.

Rambøll (2019), Kartlegging av elevers individuelle utgifter til utstyr, hentet fra https://no.ramboll.com/-/media/files/rno/publikasjoner/kartlegging-av-elevers-utgifter-til-individuelt-utstyr.pdf?la=no
NRK (2022) Vil mangle 100.000 fagarbeidere om få år, hentet fra https://www.nrk.no/osloogviken/nho_-utdanningstilbudet-ma-endres-_-kan-mangle-100.000-nyansatte-1.15825350