Skuffet over regjeringen – forventet en sterkere skolehelsetjeneste
I dag la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2026. Elevorganisasjonen reagerer på at det nok en gang ikke er satt av nok midler til skolehelsetjenesten og elevenes psykiske helse.
Leder av Elevorganisasjonen, Martine Løkken Svendsen reagerer sterkt på statsbudsjettet.
I forslaget til statsbudsjett for 2026 avvikler Regjeringen den øremerkede tilskuddsordningen til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. 472,2 millioner kroner flyttes til en ny, tverrsektoriell ordning under Barne- og familiedepartementet. Midlene skal nå gå til “forebyggende tiltak for barn og unge”, ikke spesifikt til skolehelsetjenesten. Denne flyttingen, i kombinasjon med fylkeskommunenes og kommunenes økte frie midler flytter nå ansvaret for å prioritere, styrke og støtte skolehelsetjenesten kun til kommunene.
«Elever over hele landet opplever å møte en lukket dør når de trenger å snakke med helsesykepleier på skolen. Med stadig økende psykiske helseplager er vi som samfunn helt avhengige av at elevene har et helsetilbud som kan hjelpe dem der de er», sier Martine Løkken Svendsen, leder i Elevorganisasjonen.
Mange skoler står igjen med én helsesykepleier per. 600 elev. Det er et helt urealistisk utgangspunkt for å gi elever den hjelpen de trenger. Med Arbeiderpartiets nye fraværsgrense er det åpent for tolkning i fylkeskommunene om skolehelsetjenesten skal være gyldig eller ugyldig, noe som også truer elevenes trivsel og mulighet til å få hjelp på skolen. Sammen med dagens foreslåtte budsjett er Løkken Svendsen bekymret for elevenes skolehverdag fremover.
«Vi ser allerede at frafallet i skolen øker og trivselen synker. Skolehelsetjenesten er den viktigste lavterskeltjenesten elevene har, på den arenaen der de tilbringer mest tid, nemlig skolen. At regjeringen kutter i øremerkede midler for forebyggende helsetjenester, og legger alt ansvaret for prioritering hos fylkeskommunene og kommunene er uansvarlig», sier Svendsen.
I fjor høst lanserte kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun stortingsmeldingen “En mer praktisk skole”, hvor hun lovet å styrke laget rundt eleven, inkludert skolehelsetjenesten. Erkjennelsen av behovet var riktig, men når det kuttes i øremerkede midler og er ugyldig fravær å gå til helsesykepeleier mange steder i landet, står det frem som et klart løftebrudd.
«Vi forventet en etterlengtet, kraftig økning i øremerkede midler. Å se at regjeringen nøyer seg med omfordeling og frie midler, er en enorm skuffelse. Vi krever at dette blir fulgt opp. Det er på tide at regjeringen slutter å late som og begynner å handle – elevene fortjener en skolehelsetjeneste som faktisk fungerer», konkluderer Løkken Svendsen.
