En mer praktisk skolehverdag

Nå nylig har Høyre fremmet et forslag hvor de vil utvide skoledagen med to timer i uka, for å få plass til de teoritunge fagene. Dette er noe vi i Elevorganisasjonen er helt uenig i.

Motivasjonen i den norske skolen synker mye, noe som er kjempe tydelig på ungdomsskoler. Høyre mener at ved å utvide skolehverdagen så kan de legge til de nye praktiske fagene uten at det går utover disiplin fagene.

Vi i Elevorganisasjonen mener at ved å legge til flere skoletimer kommer dette til å gå utover elevenes prestasjonsevne og motivasjon på grunn av at det store problemet til dagens skoleelever er ikke mangel på læretimer, men utbrenning og utmattelse.

Vi mener at skolen burde innføre flere valgfag sånn at elevene selv kan få bestemme over sin egen skolehverdag, derfor kan man tilby disse fagene istedenfor å utvide skoledagen

En tusenårig sluttvurdering: Strengere krav for hver generasjon

Kunnskapsminister Kari Nessa Norttun mener at den utdaterte sluttvurderingen er en viktig del av utdanningen i Norge. Dette er vi i "EO Rogaland" helt uenige i.

Forestill deg at du som elev skal opp til eksamen uten mulighet for forberedelse. Dette skaper en betydelig avstand mellom eksamen og det virkelige arbeidslivet. I jobben får du som regel god tid til å forberede deg, ofte mer enn fem timer, og du har tilgang til nødvendige ressurser.

Med fremveksten av kunstig intelligens og nettressurser er det på høy tid at vi revurderer hvordan vi vurderer elevenes kunnskap. Å forby bruk av internett under eksamen er utdatert. Internett er et viktig verktøy for læring og kunnskapsutvikling, og vi bør heller fokusere på hvordan elevene kan bruke disse ressursene på en ansvarlig måte.

Vi i Rogaland ønsker en mer moderne eksamensform. Eksamen er allerede en stor stressfaktor i elevenes hverdag, og det finnes bedre løsninger enn dagens system. Vårt ønske er at elever og kompetente voksne sammen kan utvikle en sluttvurdering som er rettferdig og tilpasset dagens samfunn.

Vi ønsker en sluttvurdering av, med og for elevene!

Skrevet av fylkesstyret i Rogaland

Kari Nessa Nordtun skuffer igjen: Elevene sine krav satt på benken for andre gang på 2 år

Kari Nessa Nordtun la nettopp fram sin fremtidige plan for de nye retningslinjene til fraværsgrensa. Igjen har de gått imot elevene sine ønsker og bestemt seg for å stramme den inn enda mer.

Regjeringa har nå bestemt at elever ikke skal få kunne ta ut legeerklæringer for å unngå udokumentert fravær før de har nådd 10% grensa. De har gått sammen med Høyre om deres retorikk om at fraværet økte under Covid-19 pandemien.

Dette valget stiller Elevorganisasjonen i (Gruppe 7) seg imot.

Fravær er et symptom og ikke en sykdom. Fraværet i den norske skolen er et tegn på underliggende problemer og dagens fraværsordning skader allerede de svakeste i samfunnet. Man så allerede i 2015 a de som hadde mye fravær fra før, endte opp med å bli hardest ramma av fraværsgrensa. Disse elevene kommer til å bli enda hardere ramma med dette forslaget.

Når det kommer til årene elevene hadde uten fravær i 2020 og 2021, sier det seg selv at det var høyere fravær. Det var satt en lavere sykdomsterskel og elevene ble oppfordra til å holde seg hjemme hver gang de følte seg dårlige i frykt om å spre Covid-19.

SV er fortsatt enige med elevene om at fraværsgrensa burde vekk. Dette er noe vi roser dem for. De har sett elevene sitt behov og tar det på alvor.

Vi i Elevorganisasjonen i (Gruppe 7) er skuffet over det nye forslaget til arbeiderpartiet. De gikk til valg på at de skulle endre fraværsgrensa, men alle elevene hadde et håp for at det skulle bli til det bedre, ikke det verre. Igjen har de kommet med et forslag som er verre en dagens ordning. Kari Nessa Nordtun alle norges elever er skuffet og sinte på grunn av dette nye forslaget, kanskje på tide å se på kampen bak dette valgløftet.

Nei til en strengere fraværsgrense!!

Alva Steen Dokka og Erling Høgevold, Elevorganisasjonen i Utlandet

Skolen i dag setter krav på at elevene ikke kan være borte mer enn 10% av et fag i året. På grunn av dette er det flere ungdom som faller ut av skolen. Hvorfor skal vi da gjøre det enda strengere?

Arbeiderpartiets helomvending av fraværsgrensen er skuffende, feigt og hensynsløst. Ved å stramme inn ordningen og fjerne muligheten til legeerklæring for 10% fravær, velger de å sende flere elever ut av skolen bare fordi de er syke og trenger å holde seg hjemme. Hvem kan holde seg frisk hele året? Ingen! For det er ikke slik at elevene ikke vil være på skolen, men ved å ha en fraværsgrense sparker du ut de som allerede sliter på skolen. Om du så gjør denne enda strengere, dytter du ut enda flere elever, som deretter faller ut av samfunnet og mister sirkelen rundt seg.

En Høyre-politiker viste til tall fra 2020 som et argument for viktigheten av fraværsgrensa. Det stemmer at fraværet økte under pandemien, men det handlet om en situasjon der samfunnet, inkludert skoler, sto i en helt unik krise. Det skyldtes ikke en mangel på en fraværsgrense. Kari Nessa Nordtun hevder at “vi må stille krav fordi vi bryr oss”. Men ekte omtanke for elever handler om å skape et miljø som motiverer til læring, ikke et system som straffer elever som sliter.

En strengere fraværsgrense løser ikke de underliggende årsakene til fravær, som psykiske helseproblemer, sosiale utfordringer eller press. Når SV advarer om at elevene kan bli presset ut av skolen på grunn av et rigid system, er det noe Arbeiderpartiet bør lytte til. Vi trenger en mer fleksibel og støttende løsning som anerkjenner elevenes forskjellige behov og utfordringer.  

#kunstig mistillit

Idag ble det fremmet flere forslag som skal gjøre eksamen strengere enn det det er idag. Eksamen er en tilfeldig anonym test for å sjekke kompetansen hos elever. Eksamen har blitt tatt i bruk.... og det er derfor strengere regler ikke er aktuelt idag. Vi lever i et samfunn som er i stadig digital endring, og det er derfor norske elever bur

I dagens samfunn er det stadig et økende press på elever og studenter for å prestere på eksamen. Dette har ført til diskusjoner om å innføre strengere tiltak for å sikre rettferdighet og sikkerhet. Men er dette virkelig den beste løsningen? I dag kom Kari Nessa Nordtun fra Ap og Margrete Hagerup fra Høyre med en endring til dagens sluttvurdering, der det er ønsket å gjøre eksamen strengere. I deres forslag er det ønsket at alle forberedelsesdager skal fjernes, stikkprøver skal gjennomføres og det ikke blir tilgang til nettressurser.

Eksamen er ment til å være den mest rettferdige vurderingen vi har. Den skal gi alle mulighet til å vise sin kompetanse, hvor alle har samme forutsetning. Eksamen skal være anonym og alle får samme spørsmål. Elever som allerede er nervøse for eksamen, kan oppleve økt angst når de føler seg overvåket og mistenkeliggjort. Dette kan påvirke deres prestasjoner negativt og hindre dem i å vise sitt sanne potensial. Dette løser ikke det virkelige problemet, nemlig kunstig intelligens. Det er også viktig å vurdere at ikke alle elever har like forutsetninger. Strengere tiltak kan urettferdig ramme de som allerede sliter med eksamensangst eller har spesielle behov. I stedet for å straffe disse elevene, bør vi fokusere på å gi dem den støtten de trenger for å lykkes.

De nye endringene funker ikke. Dette vil ikke hindre de elevene som bruker KI og dette vil føre til at de finner andre metoder de kan bruke under vurdering. Vi bør heller investere i andre tiltak eller komme med alternative vurderingsformer som virker positivt for elever.

Ingen økning i læreplasser, blir et samfunn uten fagarbeidere

Venstre fremmet i dag tidlig et forslag om å lovfeste retten til læreplasser. Vi i Elevorganisasjonen (EO) mener dette forslaget er veldig viktig for fremtidens fagarbeidere. Hvis ikke vi lovfester retten til læreplass, vil vi mangle 100 000 fagarbeidere innen 2035.

Venstre fremmet forslaget med et løfte om at yrkesfagelevene må få en sikkerhet om at de får fullført sin egne utdanning. De som ikke får lærlingplass i dag, får tilbudet om å gå 1 år med påbygg, dette fører ikke fram til den utdanningen de siktet seg inn på, og vil bety enten flere år med studier eller at de må endre fremtidsplanene sine.

Med endring av fremtidsplaner vil det bety mangel på enda flere fagarbeidere innen få år.

FrP er i mot å lovfeste retten til læreplass, fordi de mener at bedriftene må kunne velge selv om de ønsker å ansette lærlinger. De vil gi bedrifter mer frihet, men dette går på bekostning av fremtidens fagarbeidere.

Vi i Elevorganisasjonen står for at elevene og lærlingenes stemme er nødt til å bli hørt, og at politikerne må prioritere vår fremtid. Ingen flere læreplasser betyr færre fagarbeidere.

Venstre og retten til lærlingplass

Tidligere denne uka kom Venstre ut med et forslag på Stortinget om å lovfeste retten til læreplass. Det sier seg selv at dette er som musikk i Elevorganisasjonen og lærlingene sine ører, men det er kanskje lett å avskrive dette som noe du egentlig ikke trenger å tenke på. Det angår jo ikke deg, eller hva?

La oss være klinkende klare: dette angår deg, uansett om du er lærling eller ikke. Faktisk er det sånn at den påvirker absolutt alle mellom alderen 0 til 100+ uten unntak. Lærlingene er morgendagens fagarbeidere, og de står nemlig bak bredden av verdiskapningen i samfunnet. “Hæ? Er det ikke de som sitter i dress med mastergrad på et kontor ved Aker-brygge og jobber i finans som gjør det” tenker du kanskje. Men da er jo spørsmålet: hvor skulle disse folka jobbet om ikke vi hadde fagfolk til å bygge disse kontorene? Svaret er at vi ikke hadde hatt en finanssektor uten fagarbeidere, og det samme gjelder for absolutt alle andre sektorer i arbeidslivet. Fagarbeidere bygger ryggmargen i samfunnet. Det er deres arbeid all annen verdiskapning baserer seg på, og er avhengig av. Dette har Venstre nå skjønt, men da lurer vi jo bare på: hvor treige er det mulig for resten av dem å være?

Én som overhodet ikke har skjønt det er FrP som vinkler dette til å bli en sak om å “tvinge bedrifter til å ansette lærlinger”. Kjære FrP, det er trist å høre at dere sitter med en idé og holding om at bedrifter ikke vil ansette lærlinger i første omgang. Disse bedriftene er helt avhengige av å ansette og lære opp rikets lærlinger. Hvordan ellers skal de samme bedriftene som “ikke vil ansette lærlingene” overleve i lengden om de ikke har fremtidig arbeidskraft fordi ingen gadd å utdanne dem? Realiteten er at ingen bedrifter burde føle seg tvunget til å ansette noen om de faktisk ønsker det beste for sin bedrift, nemlig å ha arbeidskraft i fremtiden.

Vi vet at flere og flere bedrifter har begynt å innse dette, og interessen for å ta imot lærlinger vokser stadig. Dette er fordi man vet at fordelene med å ta imot lærlinger langt veier opp for hva det koster. Med dette forslaget fra Venstre vil vi få med alle de resterende bedriftene i denne positive utviklingen, og vi lover dere at dette er en investering vi alle kommer til å være takknemlige for om få år. Vi går en fremtid i møte hvor vi kommer til å trenge flere fagfolk enn noensinne før, og det er vårt felles ansvar å være forberedt til denne fremtiden.

Vi skal ha fagfolk til å bygge samfunnet, pleie de syke og de eldre, utvikle nye og smarte løsninger for fremtiden og mye, mye mer. Vil du se tilbake på nåtiden en gang i fremtiden og vite at du var på rett side av historien ved å lovfeste retten til lærlingplass, eller vil du se tilbake med dårlig samvittighet i en fremtid hvor samfunnet brister fordi vi ikke hadde nok fagfolk til å holde det gående? Valget er ditt, men det er ikke tvil om hvilken fremtid EO og Venstre går inn for. Vi inviterer alle vanlige folk og partier til å gå sammen med oss i kampen om en trygg fremtid for oss alle!

Ungdomsmelding DRAMA

Spørsmålet om hvordan vi skal gjøre ungdomsskolene mer praktiske og ha flere varierte læremidler har ligget i luften lenge. I den nylige ungdomsmeldingen fremmet av Arbeiderpartiet, blir det nevnt ønske om innføring av arbeidslivsfag som et obligatorisk valgfag og samtidig legge til rette mer fysisk aktivitet i skolen. Høyre mener dette ikke er den rette veien å ta. 

Høyre vil utvide antall skoletimer i uken med to timer og mener at Arbeiderpartiet sitt forslag vil gi mindre tid til “disiplinfagene”, som teoritunge fag sånn som engelsk, matte, norsk og naturfag. Margret Hagerup har sagt at elever nå er nødt til å legge fullt fokus på de “viktigste” fagene. Ifølge kartleggingen har resultatene i disse fagene nå synket. 

Innføring av flere praktiske fag oppfordrer elever til å finne ut om de vil ta valget mellom yrkesfag eller studiespesialiserende fag. Det er jo svært viktig at vi legger vekt på teoritunge fag, men også at vi gir ungdommer muligheten til å ha mer praktiske fag som hjelper dem med å bestemme over det de vil muligens senere studere. Når skoleelever har så teoritunge fag er det nødvendig at vi gir dem rom for å puste og gjøre andre ting enn å sitte i et klasserom og høre på en lærer snakke i en time, men at de får mer varierte læremidler. Fag som arbeidslivsfag er jo like viktig som engelsk, matte, norsk og naturfag, sånn som å være elektriker er like verdifull som å være lege. Å forlenge skoleuken med 2 timer vil utslitte elevene dersom skolehverdagen vil bli for lang. Dette vil langsiktig gjøre elevene distraherte fra skolearbeid og føre til mindre konsentrasjon under skoletiden. 

Masteroppgave som erstatning for eksamen

Høyre og Arbeiderpartiet har blitt enige om at de skal styrke eksamen for å hindre juks med kunstig intelligens. De har kommet med forslag om å fjerne alle forberedelsesdager, forby tilgang til nettressurser og innføre stikkprøver på minst 2 elever per klasse. Kari Nessa Nordtun kom ut med denne uttalelsen om forslaget de la frem: “Eksamen er en viktig del av utdanningen, slik den har vært i lang tid. Vi er svært fornøyde med tiltakene som skal sikre en trygg gjennomføring av eksamen.”

Vi mener dette her er helt uaktuelt med tanke på hvordan elevene har oppfattet skriftlig eksamen så langt. Dette er bare en stor kilde til stress for elevene og ikke en god form for stress. Jeg Brage Færøvik økonomisk ansvarlig i Elevorganisasjonen i Trøndelag og Lill Maren Kilvik, fylkesstyremedlem i elevorganisasjonen i Nordland, tenker at en master lignende oppgave vil være en bedre løsning. Eksamen er et nesten 3000 år gammelt opplegg som for lengst har blitt utdatert, spesielt nå som den nye opplæringsloven har satt fokuset på skolegangen til å være læring og ikke den gamle “hvor mye informasjon kan du trykke inn i hodet ditt for å så huske det til dagen etter”.

Eksamen ivaretar ikke kravet som opplæringsloven stiller til at skolen skal fokusere på
læringen, men det vil derimot masteroppgaven gjøre. Dette vil være et prosjekt som varer i 2 uker der elevene bare fokuserer på oppgaven og skriver den ene Norsk “eksamen” som regjeringen har bestemt at vi skal ha.

Dette vil vi gjøre noe med.

Nytt forslag til fraværsgrense vil ramme de svake elevene

Hvis AP’s nye vedtak blir en realitet, vil elever bli tvunget til å gå syke på skolen for å kunne fullføre videregående.

Arbeiderpartiet har på sitt landsmøte gått tilbake på det de lovet landets elever tidligere i denne Stortingsperioden. De har nå vedtatt ett ønske om en fraværgrense som er for rigid. Dette vedtaket tilsier at man må gå på skolen syk, fordi man får ikke legeerklæring før 10% fravær.

Dette vil slå hardt ned på de mest sårbare elevene, og få store konsekvenser.

Elevene i Tåsen møter nå dilemmaet om de skal gå på skolen syke, eller være hjemme og få ugyldig fravær. Vi vet at dette vil føre til ekstremt lav motivasjon og skolevegring. «Å stille krav er å bry seg», sier vår kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun. Her hos oss i Tåsen mener og håper vi at omsorg er å bry seg.

Vi jobber for en skole som skal ivareta elevene, og det gjør tydeligvis ikke Arbeiderpartiet.