Kampsaker

Gjennom tidene har Elevorganisasjonen hatt et godt knippe større og mindre kampsaker. Disse sakene er blant det som har gjort at elevbevegelsen i Norge har fått det rotfestet den har i den norske politikken dag.

Her finner du dagens store kampsaker, og tidligere kampsaker.

Politiske prioriteringer

Hvert år vedtar landsmøtet vårt Elevtinget politiske prioriteringer. Dette er viktige skolepolitiske saker vi skal jobbe ekstra mye med i hver periode. Nå har vi tre politiske prioriteringer. De kan du lese her:

For å lære og mestre på skolen, er det viktig med trivsel. Skolehverdagen skal oppleves som meningsfull, relevant og trygg. Men slik skolen er i dag, opplever noen elever skolehverdagen sin som det motsatte. Alle opplever stress, press og undervisning som ikke helt treffer, og for noen elever er dette ekstra vanskelig. Disse rammes også hardest av fraværsgrensen. Vi trenger en skole som ikke straffer elever som sliter, men som bygger dem opp.

Skal skolen få til dette er vi nødt til å ha et lag rundt eleven, og gode, rause systemer som kan fange opp, støtte og bygge opp disse elevene, samtidig som den generelle undervisningen må bli relevant, motiverende og engasjerende for alle elever. Vi må flytte fokuset fra elevmassen som en homogen gruppe til å fokusere på hver enkelt elev, og da må systemet også bygge opp under det mangfoldet som finnes i elevmassen. Trivsel må til for at skolen skal være mer enn et venterom for voksenlivet. 

Derfor vil Elevorganisasjonen at:

  • Fraværsgrensen skal avvikles og i mellomtiden gjøres overkommelig for de elevene som rammes hardest.
  • De kommende læreplanene og undervisningsmaterialet skal sikre at elever får god og gjennomgående undervisning som omfatter elevers forståelse av seg selv, andre elever, kjønn, og seksualitet.
  • Grunntilskuddet for læremidler til kommunene skal økes, slik at undervisningen kan bli digitalisert, variert og tilpasset hver enkelt elev.
  • Skolen skal, blant annet ved karrièreveiledere og sosialrådgivere, dyrke elevenes interesser og talenter, og tilrettelegge for undervisning som er relevant og engasjerende.
  • Skolehelsetjenesten skal være et lavterskeltilbud, med blant annet helsesykepleier tilgjengelig i skoletiden.
  • 100 % helsesykepleier på alle norske videregående skoler.

Ungdomsskoleelever møter i dag mange utfordringer. Mange karriereveiledere og sosialrådgivere mangler formell kompetanse, utdanningsvalgfaget velges ofte bort til fordel for annen undervisning, og hospiteringsordningen varierer fra fylke til fylke. I tillegg blir mobilforbud tredd nedover ørene på mange elever som ikke ønsker det, noen elever blir tvunget til å være ute i friminuttene, mens andre ikke får forlate skolens område. Gjennomgående er en trend som viser at ledelsen på skolen ikke tar

Til tross for utfordringene, har elever i ungdomsskolen ingen gode forutsetninger for å engasjere seg i slike saker. Det er behov for en avtale mellom elevråd og skoleledelse som styrker samarbeidet mellom leddene. Fraværsordningen i ungdomsskolen hindrer i tillegg ungdomsskoleelever fra å delta i politikken utenfor skolen. Det skal være lett å engasjere seg – også på ungdomsskolen.

Derfor vil Elevorganisasjonen at:

  • Overgangen fra ungdomsskolen til videregående må tilpasses hver enkelt elev, for eksempel ved å kvalitetssikre karriereveiledningen, hospiteringsordningen og utdanningsvalgfaget.
  • Det må utarbeides en avtale mellom elevråd og skoleledelse tilsvarende hovedavtalen i arbeidslivet.
  • Politisk fravær for ungdomsskoleelever skal føres på samme måte som i videregående opplæring.

 

Gratisprinsippet er en av de viktigste prinsippene i skolen. Likevel bryter flere skoler med dette prinsippet, og ethvert brudd er et brudd for mye. Elevorganisasjonen har som mål å sikre at alle elever får like muligheter uavhengig av størrelsen på lommeboken deres. Undervisningen skal være variert, og det koster penger. Men dette skal ikke gå på bekostning av elevene. Aktiviteter i skolens regi skal være gratis – uten unntak. 

Har man et prinsipp om at skolen skal være gratis, må det også gjelde utstyr til undervisningen. I mange fylker dekker utstyrsstipendet bare deler av utgiftene som kommer med PC, skrivesaker, skrivebøker, kalkulator og annet nødvendig utstyr. Særlig yrkesfagelever opplever at stipendet ikke strekker til, og de kan måtte punge ut med flere tusen kroner for personlig utstyr. Derfor må stipendet justeres, slik at det dekker utstyr som tilsvarer standardene i arbeidslivet.

Derfor vil Elevorganisasjonen at:

  • Det skal utvikles tydelige rutiner for oppfølging og håndheving av gratisprinsippet i skolen.
  • Kartleggingen av stipend på yrkesfag må føre til at det faktisk blir gratis for elevene å gå på skole.
  • Utstyrsstipendet skal dekke personlig utstyr av tilsvarende standard som i arbeidslivet.

Noen av den norske elevbevegelsens større kampsaker:

Nasjonal streik mot fraværsgrensen (2016)

Skriftlig samtykke til narkorazzia (2012)

Gratis skolebøker (2009)

Boikott av nasjonale prøver (2005)

Opplæringslova §9a (2002)

Lovfestet rett til elevråd (1964)