Skolegang til ungdom med endelig avslag på asylsøknad

13. november skal Stortinget behandle et representantforslag om skolegang til ungdom med endelig avslag på asylsøknad. Elevorganisasjonen stiller seg bak forslaget!
En samlet sektor 
Det er sjelden skolesektoren er helt enige om noe som omhandler skole. Denne saken er et unntak. Elevorganisasjonen, Utdanningsforbundet, Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Lektorlaget, Skolelederforbundet, Skolenes landsforbund og Pedagogstudentene er samlet: ungdommer som får avslag på asylsøknaden sin må få muligheten til å gå på skole frem til utsendelsesdato.
Ungdom som har fått endelig avslag på asylsøknaden sin har i dag ingen garanti for at de kan få gå på skolen fram til de venter på utsendelse. Dette er hjemlet i Opplæringslovens § 3-1 Rett til vidaregåande opplæring for ungdom:
"For dei som får avslag på søknaden om opphaldsløyve, gjeld retten til vidaregåande opplæring etter denne paragrafen fram til dato for endeleg vedtak."
Det er fylkeskommunene selv som avgjør om disse ungdommene får skoleplass i påvente av utsendelse, og praksisen er svært ulik fra fylke til fylke. Elevorganisasjonen ønsker å ta til orde for en lovendring som kan garantere denne gruppen ungdom skoleplass frem til utsendelse. Elevorganisasjonen tar til orde for dette av flere grunner.
Strider mot internasjonale forpliktelser
Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen, ratifisert av Norge, sier at intet menneske skal nektes retten til utdanning, og FNs Barnekonvensjon (artikkel 28) stadfester at utdanning er en universell rettighet. Etter artikkel 2 nr. 1 skal staten respektere og sikre ethvert barn innenfor dets jurisdiksjon de rettighetene som følger av barnekonvensjonen. Barneombudets vurdering er at videregående utdanning er en del av det trettenårige skoleløpet i Norge. Norge har derfor et ansvar for å tilby utdanning for ungdom som oppholder seg innenfor våre grenser, uavhengig av om de har fått endelig avslag eller ikke.
Forskjellsbehandling 
I Norge er lovverket klinkende klart: ungdommene som har fått endelig avslag på asylsøknaden sin har ikke rett til videregående opplæring. Men, som nevnt, har vi også klare internasjonale forpliktelser. Fylkeskommunene i Norge er ikke pålagt å tilby disse ungdommene videregående opplæring. Dette gir hver enkelt fylkeskommune mulighet til å selv avgjøre om de skal tilby opplæring for ungdom som har fått endelig avslag på asylsøknaden sin eller ikke. Av slik praksis oppstår det forskjellsbehandling, og for at dette skal opphøre, må lovverket i Norge endres slik at det følger internasjonale forpliktelser. Å følge eller bryte internasjonale lover skal ikke være et valg man kan ta, og fylket du befinner deg i skal ikke være avgjørende for om du får gå på skole eller ikke.
Kostnad og antall
Press, Redd Barnas ungdomsorganisasjon, anslår at det er omtrent 60 -70 ungdommer på landsbasis som faller inn under gruppa Ungdom med endelig avslag uten skoleplass, og som vil påvirkes direkte av en eventuell lovendring. Ungdommene er spredt ut på mottak i hele landet. Forutsatt at disse ungdommene får fortsette i undervisningssituasjonen de var i før de fikk endelig avslag, og med utgangspunkt i at fylkeskommunen i snitt bruker 158 200 per elev i videregående opplæring jamfør Utdanningsspeilet 2017 vil det koste omtrent 11,5 millioner kroner å gi 2 dem skoleplass. Dette utgjør 0,003% av den totale kostnaden for norske elever i videregående opplæring. Utdanningsspeilet 2017 4.4 Kostnader til videregående opplæring2
Vårt forslag 
Elevorganisasjonen tar i utgangspunktet ikke til orde for at ungdommer med endelig avslag skal få fullføre utdanningsløpet sitt, og dermed forsinke utsendelse. Vi ønsker at disse ungdommene skal få ha en skolehverdag i påvente av utsendelse. En hverdag i limbo er helsefarlig, og en forutsigbar skolehverdag kan betydelig forbedre livssituasjonen for ungdom som har fått endelig avslag på asylsøknaden sin og venter på utsendelse.
Å vente på å sendes ut av Norge hindrer disse ungdommene fra å ta utdanning i hjemlandet sitt. Fafo-rapporten Normalitet i Limbo viser til at 3 over halvparten av ungdommene som venter på utsendelse, venter i over tre år. Det er dyrebar tid ungdommene kunne brukt på utdannelse i hjemlandet sitt, som i stedet brukes på å sitte i limbo i Norge. Da har Norge et ansvar for å tilby disse ungdommene utdanning mens de venter på utsendelse.
Elevorganisasjonen anbefaler at disse ungdommene får fortsette i undervisningssituasjonen de hadde før de mottok et endelig avslag. Å opprette egne løp kan være kostbart, og bidra til å isolere dem fra det sosiale nettverket de har etablert på skolen. Å utvikle sosial og emosjonell kompetanse i en ordinær klasseromssituasjon vil også gi disse ungdommene verktøy de kan bruke i videre utdanning og liv etter utsendelse.

Vil du endre din skole­hverdag?

960x

Nå har våren kommet, noe som betyr at det igjen er tid for å gjennomføre årsmøter.

Årsmøte er din sjanse til å påvirke skolen i ditt fylke. For på årsmøtene vedtas det blant annet ny politikk i hvert fylke, som sier noe om hvordan Elevorganisasjonen skal jobbe for verdens beste skole lokalt. Dersom du velger å dra kan du være med å stemme over hvilke saker du mener er viktig for din skole og tale på vegne av dine medelever slik at deres stemme blir hørt.

På årsmøtet skal det også lages et nytt arbeidsprogram for perioden. Arbeidsprogrammet fortelle oss i Elevorganisasjonen hva dere vil at vi skal gjennomføre. Dette inkluderer blant annet hva vi skal gjøre for å nå ut til dere, hvilke arrangementer dere mener er viktig, og hvordan vi skal bruke pengene våre. Dersom du mener vi er for dårlige på å synliggjøre oss så er dette din mulighet til å fortelle oss hvordan vi skal bli flinkere.

Dere får også være med å bestemme hvordan organisasjonen skal fungere. Hvor mange medlemmer i fylkesstyret skal det være? Hvem kan delta på møtene? Hvem har stemmerett? Det kan du foreslå å endre hvis du er misfornøyd.

For å lage verdens beste årsmøte trenger vi at DU, som er ekspert på å være elev, kommer å snakker om hvordan din drømmeskole ser ut.

Dersom du ønsker å være med å forme morgendagens skole kan du kontakte Elevorganisasjonen i ditt fylke for å finne ut når og hvordan du kan delta.

Vi håper å se deg på vårt neste seminar!

Nyvalgt sentralstyre i Elevorganisasjonen

Forrige uke gjennomførte Elevorganisasjonen sitt landsmøte, Elevtinget. Her deltok rundt 550 ungdommer fra hele landet for å diskutere hvordan vi kan gjøre norsk skole bedre.

På Elevtinget valgte vi også et nytt sentralstyre, som tropper på 1. juli.

Til å lede organisasjonen videre den neste perioden er Agathe Waage.

- Jeg gleder meg skikkelig til å troppe på som leder! Jeg tror det blir mange sene kvelder og tidlige morgener, og definitivt mindre tid til å se på "House of Cards", men det er absolutt verdt det. Sammen med meg har jeg et knallgodt sentralstyre, og sammen skal vi jobbe for å styrke musklene bak Norge, at skolen faktisk ser hver enkelt elev og at skolen ruster oss for fremtiden, sier Agathe.

Det nye sentralstyret består av:

Agathe Waage - Leder
20 år
Hordaland

Madeleine Fallang - Generalsekretær
19 år
Østfold

Emil Røys Reite - Nestleder
19 år
Møre og Romsdal

Alida De Lange D'Agostino - Nestleder
19 år
Hordaland

Sentralstyremedlemmer:

Henriette Pedersen Hauge
19 år
Møre og Romsdal

Yasir Moa
20 år
Buskerud

Markus Mistereggen
18 år
Oppland

Per Christensen
19 år
Rogaland

Emelie Kristiansen
19 år
Nordland

Fredrik Doak
19 år
Buskerud

Erik Holden
20 år
Trøndelag

Amalie Uchenna Odu
19 år
Buskerud

Marte Osvold
19 år
Møre og Romsdal