Fraværsgrensa Q&A’s

IMG_2812_main_col

Spørsmål og svar om kunnskapsministerens nye fraværsgrense.

Q: Hva er kunnskapsministerens fraværsgrense?
A: Når alle Norges elever kommer tilbake fra årets sommerferie, vil det være en fraværsgrense i norsk skole som gjør at hvis en elev er borte i mer enn 10 prosent av timene i et fag, vil eleven ikke få karakter i faget. Alt fravær vil regnes som skulk inntil det motsatte er bevist.

Q: Teller alt fravær med?
A: Alt fravær fra opplæringen, uavhengig av grunn, skal i utgangspunktet telle med i fraværsprosenten. Noe fravær kan likevel unntas. Elevene kan likevel få halvårsvurdering med karakter og standpunktkarakter, hvis han eller hun kan dokumentere at fraværet utover 10 prosent kommer av

  • helse- og velferdsgrunner
  • arbeid som tillitsvalgt
  • politisk arbeid
  • hjelpearbeid
  • lovpålagt oppmøte
  • representasjon i arrangement på nasjonalt eller internasjonalt nivå.

Q: Hva er problemet med fraværsgrensa?
A: Fravær som kan dokumenteres, teller ikke på fraværsgrensa. Problemet er at mange gode fraværsgrunner enten er unødvendige å dokumentere eller rett og slett umulige å dokumentere. Hvis du kaster opp, bør det ikke være sånn at du må løpe til fastlegen for å få et papir som sier at du er syk. Menssmerter lar seg bare ikke dokumentere på noen enkel måte; det samme gjelder akutt sykdom. Videre er det mange tusen som sliter med psykiske vansker, men som også sliter med å få dem påvist. Hva med dem?

Elevorganisasjonen mener dokumentasjonskravet er håpløst for alle parter. Det er håpløst for elevene, det er håpløst for kontaktlærerne, og det er håpløst for fastlegene.

Q: Hva er konsekvensen av fraværsgrensa?
A: Når du overskrider fraværsgrensa, skal du ikke lenger få karakter i faget. Du er likevel ment til å delta i undervisninga og du skal vurderes underveis. Det eneste du ikke skal få, er en karakter på vitnemålet ditt ved slutten av året som sier noe om hva du kan i faget, selv om både læreren din og du skulle være enige om at du har et godt nok vurderingsgrunnlag. Konsekvensen av dette er at elever er garantert til å droppe ut. Når du mister grunnen til å gå på skolen, dropper du ut. Derfor er fraværsgrensa en drop-out-garanti.

En annen konsekvens er at verdien av et vitnemål vil forandres. Det vil ikke lenger gjenspeile hvor flink du er i et fag, men hvor flink du er til å møte opp. Det er ikke sånn det skal være.

Q: Hva kan man gjøre i stedet for fraværsgrensa?
A: Elevorganisasjonen støtter loven slik den var før. Da sto det at elevene hadde oppmøteplikt, men dersom man var borte, måtte læreren vurdere hvert tilfelle individuelt. Heller enn å innføre en fraværsgrense, bør man gi skolene tillit til å følge opp hver enkelt elev. Man bør gi rektorer og lærere myndighet til å lage lokale ordninger. Hvis man er opptatt av å få mindre fravær og frafall, bør man fokusere på tiltak som nytter. Fravær i seg selv er bare et symptom på noe verre. Vi må jobbe med de bakomforliggende faktorene, hvis fraværet skal ned. Et styrket lag rundt eleven, med voksenpersoner som følger opp, fungerer mye bedre enn å true elever med pisk.

Q: Er slaget mot fraværsgrensa tapt?
A: Nei. Våren 2016 skal Stortinget bestemme om de er for eller mot fraværsgrensa. Det er derfor viktig at alle som støtter Elevorganisasjonens syn i denne saken viser det. Hvis Stortinget ser hvor stor motstand det er mot fraværsgrensa, kan de stemme som folket vil.

Siste nytt