Utdanning for alle, med forbehold

Retten til utdanning er innskrenket i Norge. Barnekonvensjonen, som Norge har ratifisert, og Solberg-regjeringa har lagt til grunn for sitt arbeid, er klinkende klar på retten til utdanning, den skal være ubetinget. Så hvorfor nekter regjeringa å garantere for at også asylsøkere med endelig avslag på asylsøknaden sin skal få plass på skolebenken?

Vi fikk oss en kalddusj på Elevtinget i mars, da jeg stilte dette spørsmålet til Torbjørn Røe Isaksen fra talerstolen, foran 550 av mine medelever. Vi forventet ikke en garanti, men en form for lovnad om videre arbeid med temaet var etterlengta. Kunnskapsministeren gikk opp på talerstolen, og sa at det var uaktuelt. For hans del skal asylsøkere med avslag ut uansett - så da trenger ikke vi legge til rette for utdanningen deres.

Hva tror kunnskapsministeren utdanning egentlig er? Er det en konkret ting som bare gjelder innenfor landegrenser? Er utdanninga vår i Norge en eksklusivitet, og tjener vi som norske elever på å stenge døra på de som ikke skal bo her? Kunnskapsministeren kontret argumentet om den ubetingede retten til utdanning med at asylsøkere med endelig avslag i teorien ikke skal være i Norge uansett, og at det legitimerer at vi låser dem ute av skolene. Jeg vil minne kunnskapsministeren om at skolen, som resten av samfunnet, funker best i praksis og ikke i et teoretisk dokument på kontorpulten hans. Når vi har ungdom som sitter på mottak og venter på utsendinga si, er løsninga hans å la dem bli sittende. Det funker kanskje i teori, men Røe Isaksen må ta innover seg realiteten.

Norge har et internasjonalt ansvar for å imøtekomme FNs fjerde bærekraftsmål om å sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle. Det betyr at alle som oppholder seg innenfor våre landegrenser, skal få utdanning. Generell del av læreplanen stadfester mange av de samme prinsippene. Bærekaftsmålene og generell del er tydeligvis ikke så viktige for regjeringa, siden de bastant ignorerer dem når realiteten treffer dem i ansiktet, og unge asylsøkere med usikre fremtider blir kastet ut av skolegården.

Skolen skal fremme et humanistisk livssyn. Asylsøkere som får endelig avslag bruker dager, uker og måneder på vent i et system som ikke klarer å behandle sakene deres raskt nok. En hverdag med usikkerhet forverres av følelsen av en evig limbo, der du ikke har noe å ta deg til. Ungdom flest i Norge er på skolepulten, henger med venna sine i fritimene, lunsjer sammen i kantina, løper for å rekke bussen på morgenen, sovner i siste time på slutten av dagen og gjør lekser på kvelden. For en ungdom som har fått avslag på søknaden sin forsvinner alle disse elementene, ungdomstida er tømt for innhold. Hvor humanistisk er livssynet Kunnskapsministeren står for, når han nekter å gjøre noe med dette? Om skolen speiler samfunnet, hva slags samfunn er vi om denne praksisen skal speile det humanistiske livssynet vårt?

Penger og teori er lusne argumenter når vi snakker om menneskeliv som må fylles med mening. Nok er nok, det er på tide at utdanning i Norge blir for alle, uten forbehold.

Rahman Chaudhry
Påtroppende leder i Elevorganisasjonen

Jo, størrelse teller

 

Oppskriften for å sikre god og tilpasset oppfølging er ikke så komplisert. Første steg er å sikre en høy lærertetthet.

Én undervisningstime er på 45 minutter. Det er den for alle lærere. Uansett hvor flink, dyktig og inspirerende du er, forlenges ikke disse minuttene. Du kan være den dyktigste og mest kompetente læreren et klasserom har sett, men du har allikevel ikke tid til å følge opp et endeløst tall med elever. Det går bare ikke.

Markus i klasse 9A har følt på dette. Markus går i en klasse på 23 elever og sliter litt med algebraen i matematikk. Han får ikke den oppfølgingen som gjør at han kan lære seg algebra og følge med i timen når læreren underviser. Fem andre i klassen til Markus synes algebra er enkelt og skulle ønske de kunne begynne på neste kapittel allerede i dag. Fire andre synes fortsatt at geometri-kapitlet i forrige uke er vanskelig, og klarer ikke fokusere på et nytt kapittel. Én sitter alene i hjørnet og har det ikke så bra på skolen, men læreren har ikke tid til å følge eleven opp.

 

Sylvia Helene Lind. Foto: Max Emanuelsen
Sylvia Helene Lind. Foto: Max Emanuelsen

Hvordan skal én lærer, med 23 vidt forskjellige elever, være i stand til å følge opp hver enkelt elev godt nok? Svaret er enkelt: Det går ikke.

Det er et ufravikelig faktum at høy lærertetthet muliggjør en ny og moderne undervisning. Tavle og kritt foran 30 elever er ikke tilpasset og tilrettelagt opplæring, men standardisert undervisning uten det minste hensyn til elevene. Skal vi få en fremtidsrettet og digital skolehverdag, med moderne læringsverktøy, er vi helt avhengig av lærere som har tid til å følge opp og tilrettelegge opplæringen til hver eneste elev.

For alle er enige om at læreren er skolens viktigste ressurs i kompetanseformidlingen som skjer i klasserommet. Da bør det være innlysende at vi må ha mest mulig av denne ressursen.

Til og med John Hattie, som mange meningsmotstandere ofte velger å støtte seg til, skriver eksplisitt at økning i klassestørrelser er en dårlig idé fordi større klasser gir dårligere resultater. Store klasser vanskeliggjør tilpasset og tilrettelagt opplæring, samt oppfølging, og gir dermed elevene dårligere vilkår for læring.

Det er en fullstendig ansvarsfraskrivelse av rikspolitikerne å overlate dette ansvaret til kommunene og lokalpolitikerne. Samfunnet fungerer ikke hvis man skal sitte i Stortingssalen og si “Dette kan noen andre ta seg av. Det er ikke vår jobb”. Jo, det er det faktisk.

Politikerne, både nasjonalt og lokalt, må bite i det sure eple å ta ansvar. En norm for lærertetthet må innføres; og den må innføres på skolenivå. En kommune kan nemlig ha skoler med både store og små klasser, og dermed greit gjennomsnitt med lærere, men en skole med mange elever kan fortsatt ende opp med 0,03 lærer per elev.

Konsekvensen av Stortingets ansvarsfraskrivelse er at elever, altfor mange elever, blir demotiverte, mister lærelysten, blir mobbet, ogi de verste tilfellene dropper ut. Det er de svakeste elevene som sitter med skjegget i postkassa når Stortinget velger å avvise sitt ansvar. Det kan vi ikke tillate.

Når både Utdanningsforbundets og Elevorganisasjonens medlemmer slår ettertrykkelig fast at høy lærertetthet er alfa og omega for elevenes læringsmiljø, må noen snart ta hintet.

 

How to: overleve fraværsgrensa

14087341_1359369330752924_2043851907_o

5 tips for å overleve fraværsgrensa

Fraværsgrensa har brast inn på norske skoler landet rundt. Vet du ikke hvordan den fungerer, eller er du redd for å bli slått hardt i trynet allerede i oktober? Her er 5 tips for å overleve fraværsgrensa.

  1. Planlegg. Vet du at du skal være borte? Si ifra til lærerne dine, slik at de kan prøve å tilrettelegge prøver og lignende til deg.
  2. Bruk fritimene godt. Har du planlagt å være borte i en skoletime, for eksempel i en kjøretime, prøv å legg det i fritimer. Da slipper du at fravær blir ført i det hele tatt.
  3. Dokumenter alt. Alltid. Er du syk? Prøv å få en legeerklæring. Er du i et møte? Få med dokumentasjon, f.eks attest eller referat. Dokumenter ditt fravær, og du er good to go.
  4. Snakk med lærerne dine. Ikke hold de i skyggen. Er du syk, si ifra. Vet du at du skal bort, si ifra. Det trenger ikke være vanskeligere enn at du sender en melding når du blir innkalt til møte eller når du kjenner at du er for syk til å gå på skolen.
  5. Møt opp på skolen. Det er viktig å møte på skolen. Selv om det går litt trått, eller om du har en litt tung dag.

Avslutningsvis er det viktig å vite at det er lov til å være syk. Den nye fraværsgrensa forhindrer deg ikke i å være syk, men gjør at du må dokumentere det dersom du blir syk.

Har du spørsmål rundt dine rettigheter knyttet til fraværsgrensa? Send en mail til rettighet@elev.no eller ring 22 99 37 00.

Hva er den nye fraværsgrensa?

Fraværsgrensa fungerer slik at dersom en elev er fraværende mer enn 10 prosent i et fag, uten å dokumentere hvorfor eleven var fraværende, vil eleven ikke få karakter i faget. Det vil si at hvis du er over 10 prosent borte fra timene i et fag, får du ikke vurdert i det faget. 

Teller alt fravær med?

Alt fravær fra opplæringen, uavhengig av grunn, skal i utgangspunktet telle med i fraværsprosenten. Noe fravær kan likevel unntas. Elevene kan få halvårsvurdering med karakter og standpunktkarakter, hvis han eller hun kan dokumentere at fraværet utover 10 prosent kommer av:

  • helse- og velferdsgrunner
  • arbeid som tillitsvalgt
  • politisk arbeid
  • hjelpearbeid
  • lovpålagt oppmøte
  • representasjon i arrangement på nasjonalt eller internasjonalt nivå.
Er det mulig å få karakter dersom jeg overskrider 10 %?

Ja, rektor kan velge å unnvike fra 10 %-regelen og gi deg karakter opp til 15 % fravær i et fag. Dette krever imidlertid en god grunn, og det er noe som vurderes ut ifra skjønn av hver enkelt rektor. Vi vil ikke anbefale å satse på at rektor unnviker fra regelen. 

Siste nytt

Elevrådsturnéen, kampanjen, EO-fondet og skolestartpakken

Hei bilde!

Har du og ditt elevråd lyst til å arrangere en temadag? Har du lyst til å bli ekspert i elevrådsarbeid, eller kanskje du har lyst til å bli like overtalende som Obama? Nå, mens du nyter solen, Pokémon Go og saftige burgere på grillen, sitter det ferske sentralstyret på kontoret og forbereder seg til høstens skolestart.

Helt siden det nye sentralstyret troppet på 1. juli, har vi jobbet på spreng for å gjøre oss klare til å reise land og strand rundt for å skolere deg og dere i hvordan dere kan påvirke deres egen hverdag.

Sammen med elevrådsturnéen, utarbeider vi en skolestartpakke som inneholder verktøy du og ditt elevråd kan bruke i arbeidet med å påvirke din skolehverdag. Skolestartpakken kommer i posten til din skole i starten av september, og vil inneholde alt fra kule plakater til konkrete verktøy du kan bruke i ditt arbeid.

Vi har også økt summen din skole kan søke om til EO-fondet. Hvis elevrådet ditt alltid har drømt om å arrangere en temadag for hele skolen med kule foredragsholder, er muligheten større nå enn noen sinne. Frem til 1. november kan man søke om totalt 40.000 kroner. Disse midlene kan fordeles på tre kategorier:

Økt elevdemokrati innebærer alle prosjekter som styrker elevrådet, elevdemokratiet og skolemiljøet, går innunder denne posten. Her kan man søke inntil 25 000 kroner.

Operasjon Dagsverks Internasjonale Uke er Operasjon Dagsverks informasjonskampanje, og alle tiltak som profilerer årets kampanje går innunder denne posten. Her kan man søke inntil 15 000 kroner.

Sosiale tiltak som fremmer engasjement og samhold er den siste kategorien, og kan være alt fra juleball til kampanjer. Her kan man søke inntil 15 000 kroner.

Siste nytt

Nytt sentralstyre

Nytt sentralstyre

På Elevtingets siste dag valgte norske elever Sylvia Helene Lind til ny leder og Emil Christoffer Mathisen til ny generalsekretær i Elevorganisasjonen.

Sylvia Helene Lind er tidligere elevrådsleder fra Aust-Lofoten videregående skole og har det siste året sittet som sentralstyremedlem i Elevorganisasjonen. Nå skal hun overta lederstolen etter Kristoffer Hansen som går av etter ett år i vervet.

Sylvia Helene Lind. Foto: Max Emanuelsen
Sylvia Helene Lind. Foto: Max Emanuelsen

– Jeg er takknemlig og ydmyk for tilliten fra Elevtinget og gleder meg veldig til å ta fatt på vervet som leder av Norges viktigste interesseorganisasjon og det skamgode sentralstyret, sier den ferske lederen og fortsetter: – Jeg er klar for hamre inn våre saker hos kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, fortelle hvor skapet skal stå, og få igjennom det som er viktig. Jeg er klar for å kjempe for elevene, og ikke minst er jeg klar for å kjempe med elevene.

Ved sin side får Sylvia nåværende sentralstyremedlem Emil Christoffer Mathisen, som på Elevtinget ble enstemmig valgt til organisasjonens flunkende nye generalsekretær. Han har i en årrekke engasjert seg i Elevorganisasjonens fylkeslag i Østfold, som han blant annet har ledet i hele to år, før han i fjor tok steget inn i sentralstyret.

– Om ett år, når perioden vi går inn i er ved veis ende, skal ikke lenger medlemskontakt og informasjonsflyt være problemer. Elevorganisasjonen må gjenforenes med grasrota, og for å klare det skal vi satse blytungt på våre mange tillitsvalgte. Vi skal gjøre dem enda flinkere, inspirere til handlekraft, og sørge for at alle alltid har gode forutsetninger for å få elevdemokratiet i sitt fylke til å blomstre. Det er min jobb nummer én fra 1. juli, og en jobb jeg gleder meg masse til å sette i gang med.

Avtroppende leder, Kristoffer Hansen, har klokketro på at Elevorganisasjonen er i trygge hender for atter en periode.

– Det er bare å merke seg navnene på de som skal fylle mitt sentralstyres sko; de er fantastisk dyktige folk. Jeg gleder meg til å følge med fra sidelinjen, sier den snart pensjonerte elevlederen.

Dette er det nye sentralstyret:

  • Leder Sylvia Helene Lind (fra Nordland)
  • Politisk nestleder Rahman Akhtar Chaudhry (fra Oslo)
  • Organisatorisk nestleder Ragnhild Bjørkum Vassbotn (fra Sogn og Fjordane)

Sentralstyremedlemmer:

  • Joakim Sondre Huseby Marthinsen (fra Oppland)
  • Iben Nygaard (fra Sør-Trøndelag)
  • Kamilla Heggelund (fra Troms)
  • Anita Maxharraj (fra Aust-Agder)
  • Stian Martinius Lindstad (fra Troms)
  • Vilde Bilstad (fra Rogaland)
  • Ingrid Nerem Nilssen (fra Møre og Romsdal)
  • Magnus Hundvin (fra Hordaland)
  • Thea Hellesvik (fra Sør-Trøndelag)
  • Operasjon Dagsverk-leder Olav Brekke (fra Vestfold)

Ny generalsekretær er Emil Christoffer Mathisen.

Det nyvalgte sentralstyret tropper på 1. juli 2016.

Siste nytt